Seminaret som gikk mot strømmen

SYREDALEN: Den siste helgen har for de aller fleste medlemmene i Klepp Hornmusikk vært tilbragt i Øglændshytta i Syredalen, der høstens store seminar har gått av stabelen. Det var i år 46 medlemmer som ble med på hele eller deler av seminaret, som musikalsk nok kan sies å være blant de beste noensinne.

Seminarene med Klepp Hornmusikk er fullpakket med tradisjoner. Fra den lange listen er det kanskje Carlos, dusjeseremonien, røkt svinekam med bakte Gille-poteter og SAKMIL-rommet søndag morgen som er mest kjent. Årets seminar var intet unntak i så måte, men likevel var alt så annerledes. Seminaret gikk nemlig på skinner fra start til mål.

Lørdagens store festmiddag ble i år tilberedt av en fullstendig ny og uerfaren kjøkkenbesetning, som slett ikke visste hva de egentlig skulle gjøre da forberedelsene startet. Gjengen gjorde imidlertid både egen og andres tvil fullstendig til skamme da de vartet opp med perfekt mat og startet serveringen allerede kl 20.15, kun 15 minutter forsinket i forhold til det offisielle programmet. Så tidlig har det aldri blitt servert mat i Syredalen før, og dette ble selvsagt behørig kommentert og skålet for under hele middagen.

Historien om Carlos og de fem fingrene er et fast høydepunkt under alle seminarmiddager. Det er Helge Ellingsen som har sørget for å fortelle denne historien med stor innlevelse hvert eneste år, men han er for tiden bosatt i Alaska. Gillen stilte imidlertid opp og fortalte historien som alle med et par seminarer i ryggen kan utenat, selv om han på langt nær klarte å formidle budskapet like godt som sin bror. Ellers var det også duket for et alltid like hyggelig gjensyn med Hornmusikkens gamle dirigent Per Iversen. Han benyttet sjansen til å skryte om det gode miljøet i korpset, noe som selvsagt alltid blir godt mottatt.

Eks-dirigent Per Iversen klarer ikke å gi slipp på Klepp Hornmusikk, og han holdt også den kanskje hyggeligste talen under lørdagens festmiddag.

Ryddingen av SAKMIL-rommet en søndag morgen i Syredalen er tradisjonelt et kapittel for seg. Her kan det grapses fra morgen til kveld i to saumfulle dager og netter, og rommet pleier å se ut deretter søndag morgen. Anonyme kilder i SAKMIL ønsker derfor ikke å kommentere årets rykter om at SAKMIL-rommet nesten så ubebodd ut i år, og at ryddingen var unnagjort allerede før formiddagens øvelse.

Øvelsene var forøvrig en stor suksess i år, og alle instrumentgruppene brukte lørdagens gruppeøvelser seriøst og grundig. Dette viste tydelig igjen både på lørdagens gruppekonserter og søndagens fellesøvelse, og selv de vanskelige partiene på Ricky-Martin-potpurriet La Vida Loca gikk som smurt.

Seminaret 2001 ble med andre ord et seminar som skiller seg litt ut fra tidligere år. At alt gikk så smertefritt og rolig for seg, og at også det musikalske utbyttet var stort, er noe nytt. Likevel var det aldri kjedelig i Syredalen. Slik er livet i Klepp Hornmusikk.

(08.10.2001 kl 06:00)