Et snev av savanne

KLEPPE: Om ikke været ga for store assosiasjoner til de afrikanske savannene og det rike dyrelivet der, så var atmosfæren i Klepp Rådhus langt sydligere breddegrader verdig under Nyttårskonsertene søndag. Med eggende og rytmisk musikk fra et sprudlende orkester og en minst like sprudlende solist var det aldri tvil om denne kvelden skulle bli noe helt spesielt.

2002-utgaven av Nyttårskonsertene tok en utradisjonell vending allerede fra starten av. Årets første nummer var nemlig hentet fra "Cabaret", og med stykket Willkommen sørget både konferansier Svein Inge Årrestad og korpsets egen sangfugl Irene Løvoll for å ønske publikum velkommen på aller beste måte.

Etter åpningen var det klart for et møte med norsk musikk signert Oscar Borg. Klepp Hornmusikk startet fint med Tordenskjolds Marsj, før toget bokstavelig talt var klart til avgang like etter med Jernbane Galop. Med signalfløyter og en vaskekte modelljernbane i salen ble publikums tanker ført tilbake til damplokomotivenes tid i en langtrukken nasjonalromantisk drøm. Etter dette overtok Tore H. Aarrestad solistpodiet og fremførte en overbevisende tolkning av "Clarinet On The Town".

Parallellene til nyttårskonserten i Wien er stadig uunngåelige 8 år etter Klepp Hornmusikks første nyttårskonsert, og nå var det duket for årets wiener-valser.

På dette tidspunktet var både korps og publikum klare til det første møtet med kveldens store solist - Jan Magne Førde. Med bakgrunn fra jazz-miljøet og Brazz Brothers var det allerede i utgangspunktet klart at årets konsert ville skille seg ut fra mengden. Jan Magne overbeviste stort allerede fra første tone. Med de velkjente tonene fra både Bruremarsj, Domen og Seterslått ble salen ført inn i en helt annen sinnstilstand, og listen ble lagt for andre avdeling.

Jan Magne Førde overbeviste stort og dro med seg hele salen i sin musikalske rundreise.

Etter en kort pause med forfriskninger og høy se-og-bli-sett-faktor var det klart for nye møter med Jan Magne Førdes storslåtte musikk, og nå dokumenterte korpset til fulle hva de hadde lært under helgens swahili-kurs. Med sugende rytmer fra en ekstremt velopplagt rytmeseksjon og sang på swahili fikk publikum oppleve noe helt unikt i rådhusets festsal, og for en stakket stund var nok mang en konsertgjenger langt ute på savannene med elefanter og løver rundt seg.

Kontrasten ble enorm da de i neste øyeblikk våknet opp i Wien igjen til tonene fra Perpeetum Mobile - evighetsmaskinen. Wien var imidlertid bare en mellomlanding på veien til den latinamerikanske delen av verden, for nå var det endelig duket for et gjensyn med dirigent Arild Mjaalands potpurri over Ricky-Martin-låter; La Vida Loca.

Etter et fyrverkeri av en fremførelse ble det en kort pust i bakken da Jan Magne Førde inntok podiet igjen med en stemningsfull fremførelse av Mood Indigo, vakkert støttet opp av magiske vibrafonklanger.

Med stor musikalsk innlevelse ga Jan Magne Førde både korps og publikum en konsertopplevelse de aldri vil glemme.

Nyttårskonsertene 2002 hadde nå bare et nummer igjen på plakaten; nemlig Mardi Gras In New Orleans. Det ble imidlertid raskt klart at dette var musikk aldeles utenom det vanlige. Med "den verste tuba-stemmen i Norge", som Jan Magne Førde uttrykte det, og en fandenivoldsk stortromme ble både korps og publikum revet med i en multikulturell orgasme i New Orleans' gater, som for en liten stund hadde forflyttet seg til Klepp Rådhus.

Suksess igjen. Ekstase i salen. Endeløs applaus. Slik var statusen etter endt konsert, og publikum ga seg ikke før Radetski Marsj satte endelig punktum for Nyttårskonsertene 2002. Det er ett år til neste gang - til den tiende utgaven av Nyttårskonsertene.

(07.01.2002 kl 06:00)