Fotograf i lufta!

Av frilansjournalist Tønes Hompahodel jr.

HELLESTØ: Vinteren har tidlig gjort sitt inntog på Jæren, men badesesongen er neppe over selv om kalenderen viser 1. november. Klepp Hornmusikk hadde på denne fortreffelige lørdagen satt seg stevne på Hellestø stranden. Ingen av musikantene bar instrument, men var for anledningen pen antrukket i sorte dresser, smokinger og endogtil kjole og hvitt.

I den selebre forsamling av herrer og damer var der dog en litt mer lurven antrukket herre som hele tiden var dypt engasjert i lysets intensitet og solens høyde. Med vide fakter og høylytte formaninger truet han forsamlingen først på kne, så ble de liggende rett ut i sanden. Fra min posisjon så det hele noe forunderlig ut, men denne nevnte herren ble med tiden enda mer kortpustet og opphøyet.

Under forberedelsene hadde idealistiske sjeler rigget til en traktor på standen, i tilknytning til dennes "lesseapparat" var det bundet en stige, og øverst i denne stigen stod altså denne sørlendingen. Fra oven trakterte han så et kamera med stor kyndighet. Det viste seg at strandselskapet lå i sanden etter et visst "eventyr-horn" mønster. Hornet bestod av et hovedrør og med nødvendig avgreiningsrør til ventiler i midten. Førsteventil var representert med Erling Dag. Andre ventil var dirigent Per Iversen. Ventilene var sittende, alle andre lå i sanden. Under seansen overhørte jeg at andreventilen uttalte at "førsteventilen i et horn er mest brukt, og det kan en klart se siden den er mest slitt" ( om dette har noen relasjon til hodeprakt kan en bare spekulere i).

Fotografen var mildt sagt "i hundre" og knipset i vei. Da seansen tydelig nærmet seg slutten kom et spørsmål fra stigen " er det noen virkelig-virkelig-tøffe her i dag?" En ingeniør-/lærersønn (opprinnelig stod det her bondesønn, endret etter trussel om injuriesøksmål - red.anm.) fra Undheim spratt opp og forkynte sitt navn, Magne het han. Etter en liten oppildet samtale kastet han plutselig alle klærne og sprang ut i vannet. Da lørdagsbadet var unnagjort danset han tilbake over menneskemengden i sanden. Det var et magisk øyeblikk. Ungpikene sukket, og de eldre herrene mintes de tider de selv hadde en slik atletisk kropp. Da var det hele brått over, alle gratulerte hverandre og var meget glade og noe forfrosset.

Det lykkedes meg omsider å fremskaffe fotografens navn, Emile Maximillian Ashley prydet han seg med. Absolutt et navn å merke seg for den som ønsker et bilde med spesiell vri og snert.

Sponsorer
Arrangementet var støttet med 15 mørke rimelige dresser fra Fretex. Dessuten hadde Naboen AS utleiet en aldeles ubrukelig lift med en annonsert maks løftehøyde på 12 meter, det viste seg med tiden at dette egentlig var 1.2 meter. Forøvrig hadde en lokal bonde, på kort varsel, lånt ut en traktor til korpset. Som om ikke dette var nok kunne vi skilte med gratis strøm og husrom av John-Axel Granberg ( støttemedlem). Elektroinstallatør Eivind Braut utlånt nødvendig stigemateriell og fagpersonell. Tjalve Braut stillet sporty opp med den råeste firehjulstrekkede rånebilen en kan tenke seg.

(03.11.1997 kl 06:00)