Nærbørevyen holder koken

NÆRBØREVYEN 2005 Jadarheim, Nærbø 5. - 19. mars (9. mars) Utsolgt! Nærbørevyen 2005 Øverst: Årne Skjærpe lanserte sitt forslag til nytt kirkeorgel på Nærbø. Nederst: Ellevilt i den nye kirken med noe nytt for alle trosretninger.

Lattermusklene fikk da også sitt å bryne seg på underveis. Nærbørevyen holder nemlig koken, og vel så det, 43 år etter fødselen. Tatt i betraktning at det langt på vei har vært et generasjonsskifte i korpset siden forrige revy i 2002, er det bare å ta av seg hatten for. Selv om ikke alle innslag er like morsomme, er noen av dem så til de grader morsomme at revyen totalt sett havner godt over gjennomsnittet.

Akkompagnert av et glitrende revyorkester, der både Jonny i rollen som pianist og Banjo-Erlend i rollen som Bass-Erlend gjør en heltemodig innsats, tar di Nærbø for seg aktuelle problemstillinger på den måten bare de kan. Særlig aktuelt dette året er den nye kirken på Nærbø, og ikke minst det påkostede orgelet. Det sistnevnte kunne man tydeligvis ha spart seg for, siden Årne Skjærpe demonstrerte en meget velfungerende hjemmelaget variant, som attpåtil har fått kyndig konstruktørhjelp fra munnspillmaker Georg Pollestad.

Både den aldrende paven og ulike trosretninger får gjennomgå, så vel som brynebyassene og ikke minst naturvernere. Likevel er det neppe noen som kan føle seg støtt etter å ha sett Nærbørevyen 2005. Humoren er lun og varm, og krydret med fantastiske jærske uttrykk og den jærske stereotypen blir det hele en meget vel gjennomført forestilling.

Korpset har også noen virkelig store revytalenter i sine rekker, men størst av dem alle er Anders Risa. Han har vært en gjenganger i flere revyer med sin sinte mann, som uteble denne gangen. Derimot finner vi ham igjen i mange andre sketsjer, både som full mann, kirkegjenger, jærbonde og turist i Pamplona. Det er like fornøyelig alt sammen, og fyren er et sant oppkomme av gode uttrykk og vendinger.

Revyen har imidlertid også flere andre dyktige skuespillere, som instruktør Steinar Lyse har fått det beste ut av. Alle numrene er som sagt ikke like morsomme, men det skal jo også noe til. Det er alltid fascinerende å se Stomp-inspirerte innslag som "Koster og spann", der musikk skapes av nettopp koster og spann. Ellers var det fornøyelig å høre hele korpset i framførelsen av Per Spelmann, med musikerne spredt utover hele lokalet. Den noe enkle jærske bondetypen slår også alltid godt an på revyscenen, og enkelte av figurene fremstår som så håpløst latterlige at man ikke kan gjøre annet enn å gapskratte.

Generasjonsskiftet i korpset har gitt revyen et nytt liv, og jærbuen kan trolig glede seg til mange flere år med Nærbørevyen. Det er slett ikke rart at folk går mann av huse.

(14.03.2005 kl 06:00)