Syttitallet kom hjem igjen

BRYNE: Storstova var fylt til siste sete, og vel så det, da Klepp Hornmusikk litt forsinket blåste i gang det som skulle bli en historisk 70-tallskonsert på lørdag. Den varme vårluften utenfor hadde satt både musikere og publikum i den helt rette stemningen, og med utsolgt konsert flere dager i forveien lå alt til rette for en suksess av de sjeldne.

Fullt hus og historisk sus i Storstova på lørdag. 1. Programlederduoen R&B Management i ett av sine mange antrekk. 2. Tore de France som magedanser til Village People. 3. Froddien stilte stilfullt antrukket og holdt et heseblesende tempo. Jakken med medaljene forsvant også av etterhvert.

Konserten startet med den mer melodiøse og jazzpregede delen av 70-tallet. Fra noen kanskje relativt ukjente numre helt i starten, gikk turen innom både John Lennons Imagine og tre kjente sanger fra Chicago, før første avdeling ble lukket med fremførelsen av Birdland og ikke minst The Chicken, signert Weather Report og i særdeleshet den kjente bassisten Jaco Pastorius.

På dette tidspunktet hadde flere av korpsets egne dyktige musikere allerede fått vise seg frem som solister, og stemningen i salen var behagelig og avslappet. Hele konserten foregikk nemlig med ganske løs snipp, anført av den glimrende programlederduoen R&B Management, som stadig var å se i nye antrekk og frisyrer.

I pausen var det bare lovord å høre hos publikum, som forlengst hadde klart kunststykket å tømme baren i foajeen fullstendig for drikkevarer. Andre avdeling startet derfor med tomme glass, men med store forventninger til det som skulle komme.

Høydepunktene stod da også i kø. Med temaet fra Rocky III som innledning ble det en frisk start, og stemningen steg til nye høyder da Abba-potpurriet Mamma Mia fylte Storstova like etter. Etterfulgt av Village Peoples udødelige slagere YMCA og In the Navy i et nytt potpurri, gikk det over nærmest til ren galskap. Både programledere, bygningsarbeider Litle-Store, og en magedansende Tore de France utførte de velkjente YMCA-bevegelsene foran et måpende publikum, og jubelen var stor etter dette.

Galskapen hadde imidlertid bare så vidt begynt. Endelig var det tid for å hilse på Froddien, som ulastelig antrukket i flosshatt og en jakke full av medaljer lurte seg inn på scenen til stor applaus. Derfra og ut var ingen steder trygge for den spinnville sangeren, som holdt et heseblesende tempo og brukte absolutt hele salen som scene.

Opp og ned, bak og frem, høyt og lavt - det var vel knapt ingen posisjoner Froddien ikke befant seg i på et eller annet tidspunkt. Det massive lydtrykket fra scenen og Froddiens tolkninger av Stavangerensemblets største slagere tok en tilnærmet halleluja-stemning i salen opp til et enda høyere nivå. Trolig har aldri ordet ekstase passet bedre.

Trampeklapp, spontane jubelrop, stående applaus og et publikum som nektet å gå hjem førte til hele to ekstranummer, før konserten endelig kunne avsluttes rundt kl 20:30.

Syttitallet hadde kommet hjem igjen - hjem til Jæren.

(18.04.2005 kl 06:00)