Hektisk uke for djerve Orknøyene-seilere

KIRKWALL, ORKNØYENE: SAKMIL-nyhetene kunne i forrige uke melde om de seilende musikerne og ølelskerne som tok turen over Nordsjøen i seilbåten Baluba. Etter en vellykket overfart og god velkomst forrige helg, har det vært en travel uke med mange aktiviteter for gjengen, som fortsatt befinner seg på Orknøyene.

SAKMIL-nyhetene mottar stadig detaljerte rapporter fra turen, uten at det er mulig å gjengi alt. Likevel gjør vi et forsøk på å oppsummere uken som gikk. Den startet med 17. mai, som også på Orknøyene markeres på synlig vis. Dagen startet før lunsj med bussavgang til den militære kirkegården, der det var minnestund for de norske falne fra 2. verdenskrig. Det var The Orkney Norway Friendship som stod for seremonien, og etter sekkepipespill, blomsterkransnedlegging, taler og Ja, Vi Elsker akkompagnert av trekkspill, ble det servert kaffe. Kaffen ble fulgt av til dels store mengder whisky, som uoppfordret ble påfylt.

En bunadskledd Banjo-Erlend og andre feststemte nordmenn deltok på seremonien på 17. mai.

Banjo-Erlend bar bunad for anledningen, og ble dermed en svært viktig person. Først måtte han delta på kransnedleggelsen, og i samme slengen ble han også bestilt til å være flaggbærerer i toget senere på dagen. Underveis i seremonien ble reisefølget for øvrig invitert hjem til mottakelse og hagefest hjemme hos den norske konsulen i Kirkwall.

Et par pub-besøk, ispedd musikalske innslag, fulgte før det var tid for 17. maitog, ledet av Kirkwall City Pipeband. Etter dem fulgte flaggbærere, et knippe nordmenn i området og barneskoleelever. Turen gikk fra piren på havnen, gjennom trange bygater og opp til katedralen. Her foregikk det både taler og nye seremonier, og en av talerne var bl.a. Gørhild fra den norske ambassaden i London. Hun hadde for øvrig jobbet på den norske ambassaden i Baku og kjente godt til Klepp Hornmusikks eksilbarytonist Thor Viggo sine verdenskjente 17. maitog der borte.

17. mai på Orknøyene markeres med stor festivitas. Badenymfene KillKenneth og Banjo-Erlend. Vat of Kirbister, noe av det dramatiske landskapet på Orknøyene.

Det var sol og fint vær på 17. mai, og det meldes om enkelte innslag av promille underveis. Ryktene forteller at noen også kan ha satt ny rekord på dette området.

Dagen derpå var det tid for sightseeing, og havnesjefen kjørte reisefølget omkring på øya. Det fine været fortsatte, og også på onsdagen var forholdene perfekte. Da var det øya Stronsay som stod for tur, og dette bar preg av å være en isolert øy. Omtrent 340 personer bor her, og de kan boltre seg med et hotell (med pub, selvsagt), en butikk og et postkontor.

En lokal kar, Robbin, ble invitert ombord i Baluba til ankerdram etter fortøyning. Han ga et godt innblikk i lokal historie og tradisjoner, og Twin Peaks-faktoren (evt. Piknik Med Døden-faktoren) steg etterhvert som han fortalte. Stemningen ble sterkere etterhvert som flere lokale individer ble påtruffet under utforskning av øya. Utforskningen fortsatte også på torsdag, da et par gamle sykler ble utlånt fra butikken. De flotte strendene på øya innbød til et møte med vannet, først i form av spontanvassing, senere i form av spontanbading.

Fredag morgen var det tidlig avreise til Westray, og etter oppankring og -bunkring klargjorde seilerne seg for konsert med Long Gone Lonesome senere på kvelden. Dette var en helt grei konsert, men det ble tidlig kveld. Dagen etter ble øya utforsket i en leiebil.

Oppholdet på Orknøyene fortsetter også denne uken, før turen går tilbake over Nordsjøen med forventet ankomst i løpet av helgen.

(24.05.2010 kl 06:00)