Sommeren kom til Vandrefestivalen

KÅSEN: Omtrent halvannen time før årets Vandrefestival endelig skulle åpnes på Kåsen, og helt i tråd med dagens værmeldinger, sprakk skydekket over Jæren opp og ble erstattet av blå himmel. Dermed var festivalstemningen virkelig tilstede hos et feststemt publikum, som ankom festivalområdet i Lindavegen i store mengder utover lørdag ettermiddag.

Om været etterhvert ble fantastisk, var det ikke noe å si på opplegget ellers heller. Vandrefestivalen gikk nemlig hardt ut fra start, og siden økte det bare på med det ene høydepunktet etter det andre. Selve åpningen ble gjort med stil og presisjon, med trommestuntgruppen SAKMIL på plass foran scenen. Trommemarsj, stikkeløft og unike marsjeringstriks ble fremvist foran et fornøyd publikum, før dagens festivalsjef Nodi grep ordet og ønsket alle velkommen.

Deretter gikk Sinclair & the Rovers på scenen som dagens første band og offisielle innslag på festivalen. I kjent stil, og med sine stadig like fengende irske slagere, ble publikum revet med og lot seg begeistre. En liten time varte settet til roverne, som deretter kunne overlate scenen til det som var Vandrefestivalens største kupp dette året.

Ragnheiður Gröndal og hennes band sendte frysninger nedover ryggen på et imponert publikum.

Islandske Ragnheiður Gröndal og hennes band var nemlig festivalens desidert mest etablerte og kjente artist, selv om hun kanskje ikke er så kjent i Norge. I sitt hjemland er hun derimot en meget anerkjent musiker, og har flere ganger blitt kåret til årets artist og vært blant landets mestselgende plateartister.

I et spennende musikalsk landskap, med elementer av både jazz, folkemusikk og pop, tok Gröndal hele Vandrefestivalen med på en reise til sagaøyas mystikk. Et fjetret publikum var mektig imponert og begeistret over innslaget, som kun var mulig siden Ragnheiður Gröndal skulle spille på Fullmånekonserten på Orre senere på kvelden. Musikk av et slikt kaliber er med andre ord ikke dagligdags på Vandrefestivaler.

Et nytt og spennende møte ble det også med Lumber Drive, som rett og slett hadde sin debutkonsert på Vandrefestivalen. Drivende og småsint rock var helt greit for publikum, og det skal bli spennende å se hvordan dette bandet utvikler seg videre fremover.

Pausen som fulgte i neste omgang varte ikke så lenge, for etter en liten stund var det tid for standup-komikk på Vandrefestivalen. Dette ble et meget populært innslag til helt rett tidspunkt, med en svært morsom og trivelig Harald Eide Ellingsen på scenen. Han hadde festivalfolket i sin hule hånd, der han blant annet la ut om det nokså harde livet som byas på Jæren. En fantastisk respons var resultatet, og stemningen var satt for kvelden videre.

Kugrass a la QO var neste post ut i programmet, for anledningen introdusert og innledet ved den unge og lovende sceneteknikeren Isak. Sammen med QO-maskoten la han opp til en spektakulær entrè for QO, som i dagens utgave bestod av 4 kufikserte musikere. Flere blodfans rigget seg for øvrig straks til på plenen foran scenen, pent sittende oppå et flott kuskinn.

Slik har du sjelden sett disse karene. Kem Hoen vant Vandrefestivalens hjerter med kjente musikere på for dem ukjente instrumenter, og med Store-Litle som vokalist.

Det var nok likevel bandet som fulgte etterpå, Kem Hoen, som skapte størst furore på Vandrefestivalen. Bandet der alle spiller eller gjør ting de ikke kan, ble et stort høydepunkt og det var flere uforglemmelige øyeblikk underveis. Fiesta-Ole trakterte bassen, Stoffi var lead-gitarist, Banjo-Erlend spilte trommer, og KillKenneth trakterte både trekkspill og keyboard. Vokalist og naturlig frontfigur var imidlertid Store-Litle, som hørtes ut akkurat slik en Kem Hoen-vokalist skal gjøre.

Det var stor entusiasme og glede blant både publikum og artister da Kem Hoen holdt på med sitt sett.

Aasland Bros var kveldens siste band ut, i alle fall i det offisielle programmet. Som vanlig tok de den helt ut for et stadig mer oppildnet publikum, og flere ønskelåter fra festivalledelsen var med i settlisten. For anledningen hadde de også med seg General Forsamling, som også tok noen av sine egne sanger innimellom. Stemningen steg jevnt med intensiteten i musikken, og da Aasland Bros endelig takket av etter flere ekstranumre, var det nesten ekstase i forsamlingen.

Nå var Vandrefestivalens musikalske program offisielt slutt, men i pur glede over alle festivalens høydepunkter ble det nok ikke slik. Opptil flere band og konstellasjoner fulgte en stund utover, anført av en svært spillesugen Tor Ivar, som er kjent fra Tommy & Tigeren. Også Aasland Bros var en kort tur på scenen igjen etterpå, denne gang i Cash-utgave etter at opptil flere festivaldeltakere nærmest hadde forlangt et par Cash-klassikere fra scenen.

Det var stor stemning på Vandrefestivalen da Aasland Bros gikk på scenen som kveldens siste offisielle band. Med seg hadde de General Forsamling (helt til venstre), som også dro sitt eget minisett innimellom.

Til slutt, og godt innenfor nabovarslede tidsgrenser, senket likevel roen seg over området, mens festlighetene fortsatte bakcstage. Både her og på den nå noe mindre solrike terrassen fortsatte festivalen ut i de små timene. Alle var nærmest over seg av begeistring for det de hadde vært gjennom, på en festival der omtrent alt klaffet. Publikum, været, musikken og hele rammen rundt gjorde at Vandrefestivalen 2010 klappes inn i historiebøkene.

(28.06.2010 kl 06:00)