RØROS: Livet i den gamle bergstaden blir aldri det samme etter denne helgens korpsfestival i byen. Røros-festivalen 1999 hadde nemlig invitert SAKMIL som en av hovedattraksjonene, og etter at SAKMIL la byen for sine føtter har man nå fått en ny dimensjon inn i tidsregningen i området: Før og etter SAKMIL.
|
Et samlet trommekorps holder stikkene hevet. SAKMIL er godt synlige med sine karakteristiske Plenkrutt-skjorter. |
Trommestuntgruppen ga alt fra første stund, og allerede den første kvelden var SAKMILs navn på alles lepper. Dette var et resultat etter flere oppvisninger i gatene og i Røros-hallen, der deltakerkorpsene fikk servert mat. SAKMIL var også å se på en liten utflukt ut til Hagan-gjengen, og til gamle bekjente av Overgeneral Rævhodl, der det ble kjørt fullt program med stikkeløft, firkantmarsjering og utskjelling. I tillegg ble det også servert lokale styrkedrikker, før turen gikk tilbake til den fantastiske kirken i byen, der den offisielle åpningen skulle foregå. I et halsbrekkende tempo gikk marsjen opp de siste bakkene mot kirken, og de stakkarne som prøvde å holde følge oppover måtte straks konstatere at dette var umulig.
I tillegg til å skulle vise seg frem og sørge for god stemning, var SAKMIL også hyret inn for å lære fra seg noen triks til de mange håpefulle trommeslagerne, som til sammen telte vel 200 personer. Instruksjonen foregikk i tre puljer, to på fredag og en på lørdag morgen. Oppmøtet var også jevnt stigende etterhvert som ryktene om disse jærske galningene spredte seg, og konsentrasjonen var på topp. Et strålende opplagt SAKMIL, med sjefskommandør Litle-Store i spissen, sørget for å lære ungene alt fra enkle sambarytmer til pervers marsjering og stikkeløft.
Dette viste seg å være umåtelig populært, og høydepunktet for alle parter var nok da alle trommeslagerne ble stilt opp i et stort korps og tok avgårde i Røros-gatene med ville stammehyl og halsbrekkende marsjering.
Fredag kveld deltok SAKMIL også på tattoo'et som ble arrangert. Her stod gruppen i sterk kontrast til de mer seriøse korpsene, men ble likevel publikums favoritt. Utskjelling og pervers marsjering var som alltid en del av showet, og et par tusen mennesker fikk se og høre SAKMIL på sitt mest utspekulerte.
I det hele tatt var Røros-festivalen en kjempesuksess, noe som gjenspeilte seg i de enorme publikumsmassene som kom strømmende til hver gang SAKMILs medlemmer viste seg i gatene. Konklusjonen var klar allerede på et tidlig tidspunkt: Dette var bare nødt til å bli en suksess! SAKMIL kommer forøvrig tilbake med en fyldig oppsummeringsrapport fra Røros i løpet av denne uken.
(28.06.1999 kl 06:00) |