Oppturer, nedturer og dramatikk for Stengt i Telemark

RAULAND/TREUNGEN: Som kjent hadde Bingobandet Stengt en særdeles hard avslutning på året med åtte spillejobber på ni dager med spillestart lille julaften på TimeOut på Bryne. Julaften var fridag, mens romjulen ble tilbrakt sammen med nære venner på Rauland hvor Rauland Kroa ble utsatt for Rogalandsk Bingomusikk seks dager i strekk. Siste spilling var selveste nyttårsaften på Treungen før det nye året startet med en dramatisk hjemtur.

Som eneste nyhetsbyrå i verden, fikk SAKMIL-nyhetene følge Stengt på den intense juleturneen. Vi bringer denne uken et særdeles detaljert og utfyllende referat over absolutt alt som skjedde.

DAG 1
Første juledag begynte egentlig som forventet med en noe forsinket avreise. Klokken 11:04 forlot åtte personer ØSU i en van med henger og en følgebil. Mang en varm tanke gikk til den stakkars SAKMIL-bussen som ikke fikk være med på turen, men måtte feire romjul alene på Braut uten Stengt og uten eksosanlegg. Følelsene fikk imidlertid ikke ta overhånd, og turen gikk bra uten buss men likevel med tradisjonell Kinderegg bedømming og stadige overdoser med Hockeypulver.

Delegasjonen fant fort ut at første juledag ikke var noen stor utfartsdag; bandet måtte kjøre helt til Rauland for å finne en plass hvor det gikk an å få kjøpt seg en matbit. Heldigvis var det nettopp Rauland som var målet for turen.

Bandets medlemmer har etterhvert tilegnet seg en viss erfaring i opprigging av lydanlegget, men er ikke alltid villige til å vise hva de kan. Innsatsen som ble lagt for grunn ved ankomst overgår imidlertid alt som tidligere er vist. Grunnen til det er ganske enkel: riggesjef Arne proklamerte tidlig at ingen fikk kjøpe noe som helst i baren før den første mikrofonkabelen var tilkoblet mikrofon og miksepult. Dette førte til en innsats som mangler sidestykke og et anlegg ferdigkoblet på rekordtid.

At dette kom til å bli en god kveld, var det aldri noen tvil om. Allerede under soundchecken begynte feststemt publikum å ankomme Kroa. Tilstrømningen fortsatte, og da bandet entret scenen var lokalene fullsatt av publikum. Da telleapperatet passerte 200 gjester, fant barsjef Augun ut at nå var det på tide å stenge dørene.

Publikum satte tydeligvis pris på musikken. Nærgående Telemarkinger prøvde å komme så nær sine nye helter så mulig, og allerede på første sang ramlet de første inn over scenen. Dette sammen med en litt en røket basstreng, førte til at det gikk nesten 30 minutter før de tre første sangene var blitt spilt.

Stemningen bare steg utover kvelden, og publikum sang med for full hals på de den ene hitten etter den andre. Bandet kvitterte med å gi alt fra scenen, og på erfaringsmøtet dagen etter, var det bare en hendelse som ble sett på som uheldig: den såkalte Tore Tang-skandalen. (De som er interessert i få å vite mer om Tore Tang-skandalen, kan sende en e-mail med en 100-lapp til Jonny.)

Dagen ble naturligvis avsluttet i bandets 2-kjøleskaps, 12-sengs, 2-bads, 2-fjernsyns, gangavstands-leilighet med et ørlite nachspiel.

DAG 2
Tirsdag morgen fant de fire mest ivrige skituristene - Arne, MacIdar, Greta og Dørgi - også kjent som Jørgen - veien til skitrekket for å slå i hjel noen timer med ski og snowboard.

De litt mer bedagelig anlagte fant ut at det lureste trolig var å forbli i leiligheten for å restituere såre fingre og bristende stemmer. Pubben ble også avlagt et lite dagsbesøk for å rengjøre scenen for øl og glasskår etter gårsdagens festligheter. Resultatet fra slaget kom også for dagen; hele gulvet var dekket med et lag av knuste glass som lå å duppet i en dam av øl.

Håkon vant for øvrig dagens sov-lenge pris: ikke før klokken 15:30 fant hans legeme veien ut av sengen. Med rusten stemme bar turen via dusjen og øleskapet før han endte opp ved kjøkkenbenken hvor han startet med å tilberede dagens middag. Medbrakt elgkjøtt og poteter (ikke fra Anda) ble tint og tilberedt etter alle kunstens regler. Etter noen timer samlet hele gjengen seg i spisestuen og inntok turens første festmiddagen, og et samlet band satte tydelig pris på gourmetopplevelsen.

Som ventet kunne verken publikumstilstrøming eller stemningen på tirsdagen måle seg med mandagens suksess. Likevel var det et rimelig bra besøk, og publikum flest viste hvor mye de satte pris på musikken ved å la være å falle inn på scenen og søle øl monitorene. Det var likevel et sort får blant gjestene denne kvelden: en publikummer prøvde å komme i nærkontakt med Håkon, og klarte dermed å søle et helt ølglass i pianoet. Pianoet hadde tydeligvis lite erfaring med alkoholinntak, og spilte derfor resten av kvelden så mange toner det selv ønsket om gangen med den styrken det fant for godt.

Pianoet ble bare nødt til å bli med opp i leilighetene etter spilling, og var nærmeste så godt som nytt dagen derpå etter å ha fått rått or og fått rikelig med medisinsk hjelp.

DAG 3
Gode sovehjerter og latmannslivet begynte å ta overhånd onsdag morgen. Skitrekket fristet ingen og de nyinnkjøpte rumpebrettene ble heller benyttet til å servere brød på under en sen frokost.

Onsdag ble også benyttet til utskiftning av personell i leiligheten og bandet. Etter to dager som vikarierende saksofonist, ble hjemlengselen for stor for Dørgi som sammen med Greta satte seg i bilen og vendte nesen hjemover. Senere samme dag ble Stengt endelig fulltallig da Kjell ankom sammen med Rolf Arne som ganske snart fikk tilnavnet Roffe.

Om det var en sen og rolig start på dagen, ventet det utover ettermiddagen et travelt program. Hele to punkter stod på planen: øving klokken 16:00 og middag klokken 18:00. Øvingen ble benyttet til å lære seg to nye klassikere til repertoaret: Snowflake og Breakfast at Tiffany's, begge med MacIdar som musikalsk ekspertise. Med kyndig hånd instruerte han både vokalister, gitarister og slagverkere for å få sangene så nær opp til originalen som mulig.

Etter innøving av nye hitter bar det opp i "byggefeltet" like bak Kroa hvor Monica inviterte til helstekt fjellaure med hode og øyne, poteter med dill, agurksalat, rømmesaus, hjemmelaget brau og laftet smør. Moncia er en innfødt Raulender som etterhvert har fått et stadig bedre forhold til bandet. Hun har tilogmed tilbragt tre år på vernepleierhøgskolen på Nærland, og kjenner derfor godt til jærske forhold og Thime Station.

Besøket på onsdagens spilling overgikk alle forventninger med hele 11,3 besøkende. Dette var nok til å gå i overskudd - helt til barregningen skulle betales. Tross dårlig besøk, ga Stengt alt (iallfall det meste) fra scenen også denne dagen. Bandet benyttet uansett sjansen til å eksperimentere litt med både repertoar og besetning. For å få opp publikumsantallet, plasserte Arne seg i baren store deler av andre sett. Nye sanger som ingen i bandet hadde hørt før ble prøvd ut, Kjell hadde en lynkarriere som slagverker og Jonny lærte seg på rekordtid å spille med plekter i stedet for beblemmede fingre.

Folk på dansegulvet var det også. På det meste var det hele tre stykker: Rolf Arne og Monica som danset støveldans slik det virkelig skal gjøres. Etter stengetid viste Kenneth fram ukjente sider ved seg selv; til tonene av klassiske gammeldansslagere, ble Kenneth nødt til å entre dansegulvet for å vise sine egenskaper som folkedanser. Både innfødte folkedansere og medbrakte rockere ble målbundet over hans kunnskap og teknikk.

Dagen ble høytidelig avsluttet med åpning av den medbragte Martell-flasken på nachspielet. Som en følge av det, ble også det første sovne-på-sofaen-under-nachspiel trikset gjennomført denne dagen.

DAG 4
Også torsdagen ble gikk med til restituering i leiligheten. Jonny var soleklar ener på skadelisten med såre bassfingre, scenebetennelse, senebetennelse, sviktende stemme, ryggsmerter, synsforstyrrelser, snøangst og både skjeve tenner og flere ømme punkter etter utallige nærkontakter med mikrofoner og publikum.

For å få skikk på stemmene benyttet Håkon og Jonny også denne dagen seg av flere mer eller mindre tvilsomme kurer og medisiner. På den lange listen over medikamenter fantes: Solhatt, Kan Jang, Repsils, Klorhexidin, Fishermans Friends, Mentholathum, Bentasil, Kamferatum, 4 typer Halslinser, 3 typer Vekk i Morgen (begge var likevel fortsatt der dagen etterpå), honning, cognac, whisky, grapefruktkjernekstrakt og rocketape.

Nok engang var det Håkon som stod for dagens middag, og han disket opp med en herlig Lasagne. Bandmedlemmen var ikke så rent lite imponert, både over Håkons kokekunst, og det faktum at de hadde fått i seg skikkelig middag tre dager på rad.

For å slippe å slite seg ut unødvendig, utviklet Kjell sin egen måte å bli transportert fram og tilbake til pubben på: før avgang sørger han for å ha en mann på hver side som pent ble nødt til å ta tak i hver sin hånd. Deretter bar det på glatte sko i full fart de 200 metrene mellom pubben og leiligheten. Dette var nok svært avslappende for Kjell, men hans to medhjelpere brukte som regel lang tid før de klarte å snakke normalt igjen.

På pubben ble det nok en dag med katastrofalt dårlig oppmøte. Et grovt overslag viste et oppmøte på ca 11,4 betalende. Jonny benyttet kveldens konsert til å perfeksjonere årstallspresentasjonen foran sangene, og klarte å strekke seg fra langt tilbake på 1700-tallet til langt inn i framtiden.

Etter en rekordtidlig avslutning på kvelden, bar det hjem til leiligheten hvor det ble avholdt et noe forsiktig nachspiel. Høydepunktet her var en uforglemmelige, heldigvis utendørs, snøballkrig mellom Kjell og Tanja fra baren.

DAG 5
Fredagen startet med bedre mot og mer aktivitet enn de to foregående dagene. For andre gang fant de mest sportslige - denne gang Arne, MacIdar, Kjell, Roffe og Kenneth - veien til trekket. De med størst snøangst - Jonny, Håkon og Ole - benyttet dagen til huslige sysler som oppvask og øldrikking samtidig som stemmepleiingen fortsatte.

Etter skiturer og husarbeid flokket hele gjengen seg foran fjernsyn hvor familiefilmen The Cure stod på sendeplan. Uheldigvis dukket selveste Sinclair opp på et noe ugunstig tidspunkt mot slutten av filmen da de fleste hadde fått noe i øynene: Kenneth røyk, Jonny mikrofonstativ, Håkon solhatt, Arne en flakse Cognac, MacIdar kubjelle, Roffe en sofa, Ole brillene mens familiemannen Kjell faktisk var den eneste som kun hadde tårer der. De faktiske forhold ble selvsagt ettertrykkelig forklart for en noe satt ut Sinclair.

Ut på ettermiddagen ble antall Rogalendinger på Rauland nok en gang øket da Knøtte (Knut Helge) ankom sammen med sin Linda og sine foreldre Kjell og Ingunn. Familien Bjørnsen stiftet tidlig bekjentskap med lokalbefolkningen. En av Kroas stamgjester, Birger med sin karakteristiske Volvocaps, sørget nemlig for underholdningen under middagen på den lokale sydrerestauranten. Birger var naturligvis meget fascinert over Linda, men hadde respekt for at hun var trofast mot bokseren Knøtte. Middagen endte med at gamle Bjørnsen ble invitert med på en skikkelig fylletur på danskebåten.

Forventningene var store foran kveldens spilling. Ryktene gikk om utallige vorspiel og opptil flere billass med ungjenter fra Hovden. Kvelden begynte imidlertid som de foregående dagene med et heller labert oppmøte. Heldigvis klarte de fleste etterhvert å rive seg løs fra vorspielene og både besøkstallet og stemningen steg til nye høyder.

Dette var også dagen da plutselig Sinclair & the Rovers dukket opp på scenen, riktignok uten vokalist Sigve. Siden både Knøtte og Sinclair tilfeldigvis var på besøk og Håkon hadde brukt de siste dagene på å lære seg flere Sinclair-tekster, ble det sett sammen et eget hitsett med kun irske sanger. Dette slo tydelig godt an blant raulendingene og førte til en enorm stemning med mye allsang og dansing.

Etter Sinclair-settet avsluttet Stengt kvelden med sin bingomusikk som fylte dansegulvet før turen gikk til bakrommet hvor ølbokser og plakatsignering ventet.

DAG 6
Også Lørdagen fant en del av delegasjonen turen til trekket etter flere utsettelser av avreisen grunnet en noe treg og søvnig MacIdar.

Ole og Jonny benyttet formiddagen med å søke etter tekster og midifiler til nye Stengt-sanger på Raulands eneste internettpub spesielt satt opp for anledningen. Med en heller treg medbragt bærbar PC på bardisken og en linjekapasitet et stykke under bredbånd, var det greit å ha tappetårnet like ved mens de enorme midi-filene ble lastet ned.

Etterpå gikk turen tilbake til leiligheten før sangene ble øvet inn for urframførelse senere på kvelden. Håkon hadde også benyttet formiddagen fornuftig: etter å ha hatt en heller laber plassering på øllisten hele 11 øl etter veteranen Ole som ledet listen under hele turen, tok han et durabelig sprang oppover listen. Størst glede ga det å ta sølvplassen fra KillKenneth.

Etter en fortreffelig valgfri middag - enten hamburgertallerken på den lokale sydrå eller brødskiver - var det klar for sjette og siste spilling. Bandmedlemmene gikk ut i samme formasjon som dagen før; først et innledende Stengt sett, deretter et rent Sinclair sett før Stengt tok avskjed med et tildels trofast publikum. Flere publikummere vendte nemlig tilbake både en og to og tre ganger etter å ha hørt de muntre Rogalendingen.

Selv om det var lørdag virket det som om folk holdt seg hjemme for å lade opp til nyttårsaften. Publikumstilstømningen nådde derfor aldri opp til fredagens høyder.

Dagen ble avsluttet med at det sjette og siste nachspiellyset ble tent og siste rester av Bache-Gabrielsen ble satt til livs.

DAG 7
Selveste nyttårsaften var det på tide å forlate Rauland, og Kjell og Roffe stod opp lenge før noen andre i leiligheten hadde den fjerneste tanke om å forlate sengen. Uheldigvis var årsaken til det en lang hjemreise mot en familiær nyttårsfeiring. De øvrige Stengt medlemmene visste de kom til spesielt å savne Kjell som ikke bare hadde utviklet seg til å bli en oppegående perkusjonist, gutten kunne jo også spille tenorsaksofon.

De gjenværende ble vekket på en måte de aldri hadde forventet; Arne hadde nemlig dagens vekkerunde og prøvde etter beste evne å prøvde å få liv i alle slik at de skulle komme seg tidligere avgårde. Frokostens hovedindegriens var knekkebrød som var det eneste det var nok igjen av.

Deretter ble utstyret pakket i hengeren før bandet tok avskjed med Rauland Kroa og Augun med lovnad om snarlig retur for både Stengt og Sinclair & the Rovers.

Etter en uke på Rauland, kunne bandet konkludere med et noe labrere besøkstall enn ventet, og dermed et noe svakere økonomiske utbyttet enn forventet. Dette satte imidlertid aldri noen demper på innsatsen under spillingene, og bandet storkoste seg på stedet og stiftet mangt et nytt og nært bekjentskap. Om lokalbefolkningen ble det slått fast at enten jobbet de med psykiske lidelser, eller så hadde de selv psykiske lidelser eller så var de kvinnelige gravemaskinførere.

Deretter bar det avgårde de 10 milene nedover Telemark mot Treungen, Stengts opphavsplass, hvor Anita og Neal og hadde invitert til stor nyttårsfeiring med levende musikk.

Vel framme på Stationen ble utstyret raskt rigget opp med god hjelp av MacIdar som etterhvert på turen nærmest ble uunnværlig som altmuligmann. I løpet av romjulen tilegnet han seg stadig flere oppgaver og medfølgende titler både rundt scenen, i bilen og ellers. Blant de mest prestisjetunge titlene er: GT (Gitar Tekniker - etter å ha startet som GTK - Gitar Tekniker Assistent), ØX (Øl leverandør), SF (Slagverk Beskytter), CX (Cola leverandør) - selvfølgelig kun for sjåføren i bilen, MTKVO (Mandolin Tekniker Assistent Under Opplæring), KXKS (Kaffi Leverandør Assistent Forsete) og Manager ? iallfall når han snakket med utenforstående.

Etter en lengre dusjeseremoni som skyldes lite vanntrykk og mye hår, inntok bandmedlemmene en noe forsinket men utsøkt nyttårsmiddag sammen med de øvrige gjestene. Deretter entret bandet scenen og forsøkte å lokke folket ut på dansegulvet før rakettene skulle avfyres. Klokken 00:00 befant alle gjestene seg utendørs og var vitne til et stort spesialinnkjøpt fyrverkeri hvor det ikke fantes en eneste halvslarven familiepakke. Starten på det nye året ble preget av utdeling og overflod av stjerneskudd, champagne, klemmer og røyker.

I det nye året virket det som om folk var mer dansevillige, iallfall gikk det noe lettere å få folk ut på dansegulvet, og utover det nye året ble det flere og flere som svingte seg rundt på gulvet. Men alt har en ende; med Abba-slageren Happy New Year og flere gjesteartister avsluttet Stengt den siste spillingen for en stund.

Med gode erindringer fra forrige Treungen-besøk, ble kvelden som seg hør og bør avsluttet med Cogncac-badstue og ingen var nedfor selv om det ikke denne gangen ble invitert på "Nachpsiel i Kyrkjekleiva rett under lika" hvor deltakerene "synger nasjonalistiske sanger med tyske tekstar".

DAG 8
Om gårsdagens oppførsel hadde fått alle til å tro at Arne hadde hatt en tjuvstart på nyttårsforsettet og at dette forsettet skulle vært at han alltid skulle følge tiden, viste den første dag i det nye året at dette slettes ikke var tilfelle. Klokken 15:00 fant Arne ut at det var på tid å stå opp, og det var allerede da klart at avreisen ikke ble klokken 11:00.

Etter en kombinert frokost og middag, fikk Arne testet ut villmannen i seg. Med god veiledning fra de lokale Snøscooterførere, bar det oppover veien i full fart. Områdets største scooterhelt demonstrerte villig hvordan det virkelig skulle gjøres. Hans beist av en scooter kunne gå opp til en hastighet på 200 km/t noe den også ofte gjorde.

Klokken 18:00 var det endelig klar for avreise. Veiene var blitt svært dårlige i snøværet de siste dagene, og det ble raskt bestemt å ta raskeste veien mot E18 for å få noenlunde bra kjøreforhold. Nedover veiene ristet både bil og henter kraftig, og Arne begynte etterhvert å lure på om det var noe galt med bremsene på hengeren da bilen bak signaliserte at det nok var best at følget stoppet.

Ute av bilen kunne ingen riktig tro det de så; for på hormusikkens nye stolthet; den nyinnkjøpte utstyrshengeren, var det nå bare et hjul. Ingen kunne huske å ha lagt merke til noe spesielt blant all ristingen som kunne være da hjulet datt av. Det var derfor usikkert om hengeren hadde vært slik kun noen hundre meter eller over flere mil. Etter en kort rådslagning ble det bestemt å kjøre tilbake for å lete etter hjulet eller spor som kunne vise hvor det var falt av.

Ved avreise hadde de fleste vært trette og lite taletrengte, men nå våknet plutselig alle til og var svært delaktige i søket på det forsvunnede hjulet. Med speiderblikk ble det søkt etter mistenkelige spor og tegn i naturen. Letingen ga imidlertid ingen resultat, og det gjenstod kun et alternativ: ringe NAF for å få krisehjelp.

Kontakt ble etterhvert opprettet med Josephsen Bilberging A/S Viking Arendal som hadde en travel dag grunnet snøværet. Etter en stund dukket imidlertid en bergingsbil opp og sjåføren lovte å få hengeren opp på planen etter han hadde fått utført noen andre redningsoperasjoner.

Delegasjon satte dermed duren mot Josephsen Bilberging sine lokaler for å vente på tilhengeren. Her ble de tatt vel imot av Brynjulf som villig viste fram stasjonens store stolthet; alle bergingsbilers mor. Bilen imponerte stort både med størrelse, form, lydhorn i galdoserklassen, kufanger, kranen, antall lys og ikke minst dekoreringene; bybilde av Arendal på den ene siden og Grimstad på den andre, hvert av bildene med rundt 90 lysdioder og med bergingsbilen sentralt plassert. For at gjestene virkelig skulle få nyte synet, skrudde Brynjulf av lysene i verkstedet, deretter demonstrerte han hvordan blinklysene på bilde-bilene følgte bilens blinklys.

Så imponert og betatt ble gjestene at det ble vedtatt å vende tilbake i nærmeste framtid for å sette seg fast med SAKMIL-bussen og på den måten få sett vidunderet i aksjon.

Da hengeren ankom, ble det raskt slått fast at det ikke var mulig å få den med seg med det samme, det var derfor på tide å forlate Arendal og bergingsbilen. Klokken var da 02:15 og noen og enhver begynte å få tunge øyelokk.

Heldigvis var europaveiene i en bedre forfatning en veiene innover i landet og etter godt 5 timer hvor minst en av de ble benyttet til sovepause for trette sjåfører, ankom en søvnig men stort sett fornøyd delegasjon ØSU hvor bilen ble pakket ut av og ryddet.

Enkelte grudde seg til dagen som allerede var startet; Jonny skulle så å si rett på jobb mens MacIdar skulle starte et nytt skoleår. Andre igjen hadde vært så forutseende at de hadde fått utsatt avreise til militæret i Nord Norge, startet arbeidsåret med en feriedag, blitt selvstendig næringsdrivende for mange år siden eller passet på å bli arbeidsledige kun uker i forveien. Disse kunne ta turen hjem for en etterlengtet lur i egen seng.

De påfølgende dagene viste til fulle hvor hard og farefull turen hadde vært: Jonny halvtimes lur før arbeid varte litt i lengste laget; ikke før klokken 17:00 våknet han, en time etter han skulle ha sluttet. Den hardest rammede var Kjell som måtte ta ut sykemelding for hele uken etter hans utskeielser i skitrekket. Også Ole slet med ettervirkningen, på grunn av døgnvillhet så han seg nødt til å starte det nye arbeidsåret med å bruke minst to feriedager.

(08.01.2001 kl 06:00)