Knepent tap ga sølv - SSSS gikk for gull

KLEPPHALLEN: Søndag var det duket for seriefinale i volleyball for kvinner, da Norges suverent beste lag Koll og Klepp møttes til dyst, bare en uke etter at Koll sendte Klepp ut av cupen i Oslo. Det var derfor et særdeles revansjesugent Klepp-lag som varmet opp til kamp da Sveinsvoll Swingers (SSSS) rigget seg til like før kl 16.

Dagens utgave av Sveinsvoll Swingers bestod av Gillen, Magne, Kjetil, Bjarne Mæland, Egil Manglar, Eirik og Nodi, og med en slik ivrig besetning på plass var det aldri fare for at det skulle bli stille i Klepphallen.

SSSS la listen høyt allerede fra starten av. Man var skjønt enige om at pulsen skulle gå absolutt hele tiden, avbrutt av ulike musikksnutter underveis. I begynnelsen, og også litt underveis, måtte orkesteret imidletid kjempe mot en plagsom diskjockey som spilte høy og upassende musikk, men SSSS klarte seg selvsagt bra.

På tross av jevnt og godt trøkk hele veien fra SSSS, klarte ikke Klepp-jentene helt å komme i gang med kampen. Koll vant lett det første settet, og de var også klart best i andre sett, selv om marginen var noe mindre her. Også i tredje sett var det Koll som regjerte, men så startet Klepp en mesterlig opphenting, og de vant til slutt settet etter en nervepirrende avslutning.

Fjerde sett lignet mye på det tredje, og var utrolig jevnspilt. Til slutt gikk det hele likevel i Klepps favør. Stillingen var nå 2-2, og stemningen i hallen var ekstatisk. SSSS kjørte også på som om liv og helse stod på spill, selv om det ble noen opphold når kampen var på sitt mest spennende. Koll viste seg imidlertid hakket kvassere enn Klepp også i siste sett, og vant settet relativt komfortabelt. Dermed ble Koll gullvinnere i årets serie, mens Klepp måtte ta til takke med sølv.

En over to timer lang kamp var over, og et litt skuffet publikum satt igjen og så på premieutdelingen. De fleste var nok likevel enige om at det nok var Koll som var best denne gang, og at seieren var fortjent. SSSS hyllet forøvrig de nye seriemestrene med en flott utgave av "Congratulations".

På banketten som fulgte ble Eirik, Gillen og Nodi igjen som representanter for SSSS, og de fikk selvsagt æren av å sitte sammen med de nybakte serievinnerne. Koll-damene uttrykte at de var imponert over SSSS, og de var spesielt fornøyd med at orkesteret var sportslige nok til å spille "Congratulations", selv om det ikke var Klepp som vant kampen. SSSS sine representanter fikk forøvrig også en rose hver som takk for innsatsen.

SAKMIL-nyhetene gratulerer også med seieren, og minner samtidig Klepps volleyballjenter om at sølv ikke er noe nederlag. Det er likevel forståelig at de var skuffet over tapet. Skuffelsen var imidlertid ikke større enn at jentene var i stand til å synge "Happy Birthday" for lagets bursdagsbarn.

Dermed er også volleyballsesongen definitivt over for SSSS, men orkesteret er trolig tilbake på plass neste år.

Men Sydrå var ikke død...

KLEPPE: Dette skulle ha vært historien om det siste sydremøtet gjennom tidene. Historien om en brå avslutning på en tradisjon som strekker seg mer enn 15 år bakover i tiden. Historien om selveste Sydrå - stedet som har dannet grunnlaget for Hornmusikkens sosiale liv, og som nå skulle få reduserte åpningstider.

Torsdag 8. mars skulle bli den siste dagen Sydrå hadde åpent til kl 23 om kvelden. Nyheten om at Sydrå fra og med denne uken skulle begynne å stenge allerede kl 22 om kvelden slo ned som en bombe i miljøet i forrige uke, og førte til masseoppmøte etter torsdagens øvelse. Selv medlemmer som sjelden eller aldri er å se på Sydrå til vanlig tok turen innom denne kvelden, og lurte på hva slags tull etablissementet nå hadde funnet på. Da også SAKMIL-bussen rullet opp like utenfor vinduene, og noen vittige sjeler lurte betjeningen til å tro at det nå kom en hel busslast til med folk, var det ikke fritt for at panikkstemningen bredte seg bak disken.

Godt drøs rundt bordene. Anita (bak), Mirijam, Kjetil, Magne og Sissel (ryggen til) snakker om slikt som man gjerne snakker om på Sydrå.

Stemningen i lokalene var til tider noe amper, noe betjeningen nok merket seg. Ikke bare var det kjeft å få fra sinte formenn og sydregjengere, men det var noe med atmosfæren som bar bud om at ikke alt var som det skulle.

Like fullt ble maten servert og drøset gikk ved bordene i kjent stil. Etterhvert som folk fikk drøst og spist fra seg reiste de hjem, i full visshet om at dette var siste gang de var på Sydrå, ihvertfall etter kl 22 om kvelden.

Da det nærmet seg stengetid, og bare 6 trofaste sydregjengere satt igjen kom imidlertid beskjeden som skulle snu opp-ned på alt. Da kom nemlig den ene servitøren ut i lokalene og kunne meddele fra sjefen at Sydrå ville fortsette å holde dørene åpne noe lengre på torsdagene, slik at sultne hornmusikere kunne fortsette sin tradisjon. Hun fortsatte med å si at Sydrå egentlig ikke tjente særlig med penger på å servere mat til Hornmusikkens medlemmer, men at det hadde noe med service å gjøre, og at man gjerne ville beholde gode kunder.

SAKMIL-nyhetene slår dermed fast at Sydrå har slått full retrett i denne saken. Også Sydreutvalget tar av seg hatten og konkluderer med at fornuften seiret nok en gang. SydreUtvalgets StatistikkAvdeling (SUSA) har forøvrig allerede satt i gang arbeidet med å utarbeide prosedyrer for sommerens sydremøtestatistikk.

Helomvendingen fra Sydrå kom ellers i grevens tid. Forhandlinger med Klepp Bistro var allerede under planlegging, og også "Bukså" på kinarestauranten ble nevnt i diskusjonene om sydretradisjonens fremtid. Nå ser det imidlertid ut til at det hele har løst seg til alles beste.

Om Sydrå så holder hva de lover, gjenstår å se. SAKMIL-nyhetene oppfordrer ihvertfall alle som har tid til å møte opp på førstkommende torsdag. Etter kl 22.

(12.03.2001 kl 06:00)

Sydrå - en 15 års æra

KLEPPE: Historien om Sydrå er historien om en over 15 år gammel epoke i Klepp Hornmusikk. Lite, om i det hele tatt noe, har betydd så mye for korpsets sosiale liv som Sydrå, og det anses for å være en tung jobb å bygge opp et tilsvarende miljø andre steder.

Det hele startet en gang midt på 80-tallet da korpset, som i de tider bestod av rundt 30 aktive musikanter, var i ferd med å bygge seg opp etter mange magre år. Sydrå, som ifølge skiltene hadde det klingende navnet Mix Max Grill (men som av en eller annen grunn ble kalt Mix Max Grill Graps), hadde tilholdssted i Idrettsvegen bak Kleppe Stadion, i behendig avstand fra Kleppe Skule som i de tider var korpsets øvingslokaler.

Siden det var sydremat som ble servert, fikk Mix Max raskt tilnavnet Sydrå av de fra korpset som hadde erfaring med slikt. Etterhvert opparbeidet det seg en hard kjerne korpsmusikanter som ikke klarte å reise hjem etter torsdagsøvelsen uten først å fått i seg en hamburger eller to på korpsets nye stamsted og muligens få med seg litt rykter og sladder på kjøpet.

På slutten av 80 tallet flyttet både korps og gatekjøkken på seg til dagens lokaliteter i henholdsvis kantinen i Idrettshallen og de gamle kontorbygningene til Kyllingstad Plogfabrikk. Korpset hadde for lengst etablert seg som gode og viktige stamkunder og fikk derfor forhandlet fram en rabattordning som ga alle korpsmedlemmer 10 prosent avslag hver torsdag.

Opp gjennom årene har Sydrå byttet både eiere og betjening mang en gang, men i alle år har Klepp Hornmusikk møtt trofast opp etter øvelsene og sørget for å holde omsetningen oppe ihvertfall en dag i uken. I disse årene har Sydrå vært korpsets faste sosiale holdepunkt og et viktig møtested for både aktive og permitterte medlemmer og også for den nærmeste omgangskretsen.

Mye folk og lang kø - et vanlig syn på torsdagskvelder

Om det er blitt snakket aldri så mye under øvelsen, har det alltid vært nok å snakke om over en pommes frites eller en pølse. Sydrå har fungert som stedet for sosial samvær, et godt drøs og ryktebørs - her er avtaler og planlegging for den forestående helgen blitt gjort; personell til eplehenting er blitt vervet; nye band og grupperinger er blitt stiftet og oppløst; allsang, steving og historier har runget gjennom lokalene, og mang en utenforstående har lurt på hva slags sted han har forvillet seg inn på.

Sydrå har også vært stedet for viktige avgjørelser for Klepp Hornmusikk, stedet hvor alle korpsmedlemmer har hatt anledning til å påvirke styre og stell. Mang en oppfatning om korps, noter, styre, dirigenter, andre medlemmer, andre korps og andre korpsrelaterte saker er blitt utbasunert under høylytt diskusjon og meningsutveksling.

I de første Sydreårene var det kun de torsdagene det var øvelse at Sydrå ble avlagt et besøk. I nyere tid har imidlertid en ny sydretradisjon dukket opp; nå blir også sommermånedene benyttet til ukentlige sydremøter hver torsdag for musikanter med Klepp-Hornmusikk-abstinens. For tiden er det egentlig kun to torsdager hvert år hvor Sydrå ikke er blitt utsatt for organisert Sydrevirksomhet, nemlig Skjærtorsdag og Kristi Himmelfartsdag.

Klepp Hornmusikk har også betydd en del for Sydrå, det er hvertfall hva korpsets medlemmer velger å tro selv. Ikke bare er det blitt lagt igjen en god slump med penger hver uke, torsdagskvelden klokken 22 har av Sydrå vært flittig brukt i opplæringsøyemed og vært selve ildåpen for nyansatte. Takler den ansatte 15-20 skrubbsultne og høyrøstede musikanter som plutselig dukker opp fra ingensteds, med Gillen som brøler ut "Dæ vanliga" samtidig som andre lurer på hvor hattricken som ble bestilt for 13 minutter siden blir av, er det rett person på rett sted.

Etter sommerens eierbytte og ombygging, har besøkstallet gått noe ned torsdagskveldene. Kvaliteten på maten har falt merkbart etter at "Bon Appétit"-navnet ble innført og enkelte synes at dagens burgere rett og slett smaker bånn. I tillegg er bordene blitt omplassert og har i dag en direkte usosial plassering. Gatekjøkkenet opplever likevel fortsatt et besøkstall på mellom 10 og 20 korpsmedlemmer hver uke, og stadig blir en god slump med penger lagt igjen. Korpsets medlemmer får sågar lov å sitte i inntil en halv time etter stengetid mens betjeningen rydder lokalene.

Men uansett matkvalitet og bordplassering; reduserte åpningstider på Sydrå ville vært intet mindre enn en katastrofe. Det ville vært et slag i trynet for Klepp Hornmusikk og en vemodig slutt på en lang æra. Hadde det vært en konkurs, nedlegging eller lignende som hadde vært årsaken, hadde det kanskje vært mulig å svelge, men å komme til dører som var åpne for bare 5 minutter siden, det ville blitt hardt å takle for trofaste Sydregjengere.

(12.03.2001 kl 06:00)

Nok et vellykket Rauland-besøk

RAULAND: Denne helgen var Sinclair & the Rovers for tredje gang på besøk hos Augon og alle de andre på Rauland Kroa i Telemark. Som vanlig ble det god stemning og full pakke både før, under og etter spilling for både orkester og publikum.

Endelig var også SAKMIL-bussen klar for langturer igjen etter mange måneder på verksted for å bli EU-godkjent. Klokken 09:32 på fredag, kun 32 minutter forsinket ble bussen startet opp på sin framskutte base i Markvegen. Gardsrommet i Markvegen 7A har etter hvert vist seg å være ypperlig til parkering av busser, og Ole har fått totalforbud mot å i det hele tatt tenke på å bygge garasje til bilen. Etter avgang måtte bussen innom ØSU for å få med alt utstyret, og siden avreisetidspunkt også her var satt til 09:00, ble det klokken 10:28 klart at bandet kom til å gå på en aldri så liten tidssprekk.

Turen oppover startet friskt. Allerede i rundkjøringen på Kleppe brøt SAKMIL-bussen sin vikeplikt, med det resultat at opphavet til SAKMIL-nyhetenes redaktør nesten kjørte inn i den med sin nye, flotte bil. De neste timene gikk uten nevneverdige problemer, og etterhvert var det en rekordstor bussdelegasjon som var med på turen. Da bergenserne Johnsen og Ane Mari ble plukket opp i Aksdal, var det hele 12 stykker om bord i bussen, og hele bussens lengde ble utnyttet etter beste evne.

Turens første store høydepunkt kom da reisefølget skulle over Haukelid. Her blåste det friskt på toppene, noe som førte til at SAKMIL-bussen ble pent nødt til å delta i kolonnekjøring som alle andre kjøretøy. Dette var noe de fleste passasjerene viste å sette enormt stor pris på, og da det til og med ble snakk om å kjøre med kjettinger, så de fleste for seg en opplevelse av dimensjoner.

Etter halvannen times venting i tunnelen, var det endelig klart for kolonneavgang, riktignok uten kjettinger, og ikke overraskende kom sjåfør Arne av sted lenge etter de andre bilene i kolonnen. På ferden over fjellene viste både buss og sjåfør fram sine gode egenskaper, for selv uten kjettinger ble opptil flere biler med til dels store problemer i snøkavet, forbikjørt.

Grunnet kolonnekjøringen, ankom følget Rauland litt i seneste laget, og det ble derfor hektisk aktivitet med å få opp lydanlegget før de første besøkende ankom. Bandet ble imidlertid klar til planlagt tid, og fikk som vanlig opp stemningen blant publikum.

Lørdagen brukte alle i reisefølget til forskjellig gjøremål; noen reiste i bakken, andre bakte kaker, mens atter andre foretrakk en sen frokost under tippekampen. Om kvelden var det tid for kostymefest og fødselsdagsfeiring. Monica fra Rauland, som enkelte langhårete gitarister er blitt veldig godt kjent med, rundet de tretti, og markerte det med et stort kalas. Først en bedre middag på Raulands eneste spisested, ispedd kulturelle innslag med ekte steving, hardingfele, tremannsspringar og tussefløyte. Deretter gikk turen ned en etasje til pubben hvor kveldens orkester: Sinclair & the Rovers sørget for musikalsk underholdning. Mange besøkende snudde seg både en og to ganger da de så djevler, enhjørninger, fengselsfugler og selveste pastor Idar vandrene rundt i lokalene.

Turen hjemover gikk noe lettere enn oppturen. Ikke bare var det mange nedover-bakker å kjøre i, men denne gang var også været på bandets side. I 17-tiden passerte en fornøyd gjeng over Haukelid, og siden noen regndråper var det eneste været i området, slapp de unna kolonnekjøringen denne gangen. Like over klokken 22, kunne Arne parkere bussen i Markvegen og få seg en velfortjent hvil etter sju timer bak rattet.

Det er for øvrig gode muligheter for å få med seg Sinclair & the Rovers også på Jæren i nærmeste framtid. Fredag spiller bandet på TimeOut på Bryne, mens turen går til Sjøhusene i Stavanger på lørdag. Da deltar Sinclair på en større musikalsk markering i regi av The Tramps. Foruten Sinclair og The Tramps, deltar artister som Reidar Larsen, Colt, Tumbleweed, Stavanger Harbour Folkband og Greenland Whalefishers fra Bergen.

(12.03.2001 kl 06:00)

Nytt balalaika-orkester

SAKMIL-BUSSEN: For folk flest kan en sju-timers busstur føre til kjedsommelighet og en nærmest apatisk tilstand. Dette er imidlertid ikke tilfelle når SAKMIL-bussen er ute og ruller.

Sinclairs reise til og fra Rauland denne helgen inneholdt som ventet mangt et kreativt øyeblikk, og et lenger opphold i en tunnel ved Røldal, ga spiren til et nytt orkester. Tunnellens akustiske egenskaper ble nemlig til fulle testet ut da ØSU's nasjonalsang (den tidligere sovjetiske) ble fremført med stor innlevelse av tre kraftfulle stemmer. Da MacIdar noe senere kunne meddele at han muligens kunne skaffe til veie både en og flere balalaikaer, var det ingen vei tilbake og bandet Red ØSU Balalaika Orchestra (Redskji ØSUski Balalaika Orkestry) var en realitet.

Med MacIdar, Sigve, Jonny og Ole i spissen, planlegger bandet en storslått debutkonsert på sommerens Sveinsvoll festival, og så snart orkesteret får hjem sine nye instrumenter, starter innøvingen av Kalinka og ØSU's nasjonalsang. Bandet trenger imidlertid flere medlemmer, spesielt på skarptromme, bekken, pauker og flaggheising til fremføringen av nasjonalsangen. Det vil derfor i nærmeste framtid bli avholdt audition for nye medlemmer. Interesserte bes om holde vodkaen i beredskap.

(12.03.2001 kl 06:00)

Skitne fantasier hos surferne

Man er langt fra anonym når man surfer på internett, og spor legges hele tiden igjen i ulike logger rundt omkring på nettet. Aktiviteten på Klepp Hornmusikks og SAKMILs web-sider blir selvsagt også loggført, og disse loggene kan til tider være svært lystig lesning.

Dersom man kommer til sidene via de store søkemotorene på nettet, som f.eks. AltaVista eller Yahoo, legger man også igjen hvilke ord man har søkt på. De ulike søkekombinasjonene er nærmest uten grenser, og avslører at mange der ute har til dels svært skitne fantasier.

Særlig utsatt er sidene til Sveinsvoll Swingers (SSSS). I enkelte kretser er nemlig en swinger definert som en person som driver med hyppige partnerbytter, gjerne i en organisert krets av likesinnede. Ord som "swingers", "swingers club", "swingers bilder" og lignende dukker derfor svært ofte opp i SSSS-loggene, men for dem som søker etter denslags er nok ikke SSSS helt det de hadde tenkt seg.

Også på SAKMILs web-sider er det mange rare søkeord ute og går. At ordene i det hele tatt gir treff på SAKMILs web-sider skyldes nok delvis enkelte ukvemsord i ordlisten, i tillegg til flere useriøse innlegg i gjesteboken. Ulike navn på kjønnsorganer er derfor hyppig brukt som søkeord i følge loggene, og et ord som "kroppsmaling" forekommer også ofte, uten at sammenhengen med SAKMIL er helt klarlagt.

Redaktør Nodi, som står bak både SAKMILs og Klepp Hornmusikks sider, sier at han er forbauset over de mange rare søkeordene, og at ordene i det hele tatt gir treff på sidene. At folk som gjerne vil se bilder av Britney Spears i seksuell aktivitet ender opp i SAKMILs gjestebok, finner han helt uforståelig. Sjiraff-sex er heller ikke noen vanlig aktivitet i miljøet.

Heldigvis søker folk også etter mer "normal" informasjon. Nyttårskonsertene i Wien er noe som ofte søkes etter, og som fører til treff på Hornmusikkens sider. Ellers er "Klepp Hornmusikk" også mye søkt etter, og heldigvis ender man da opp dit man skal.

(12.03.2001 kl 06:00)

Vellykkete snøaksjoner

KLEPPE: Etter det massive snøfallet den siste tiden, ble protestorganisasjonen Stopp Snøen For Faen (SSFF) for noen uke sider stiftet i et forsøk på å få mer levelige forhold for snøhatere. I den forbindelse gjennomførte SSFF og en rekke støttespillere en storslått aksjon forrige tirsdag klokken 11:00 hvor ovner av alle slag ble plassert utendørs for å få temperaturen opp et par hakk og samtidig fjernet snøen. Selv om aksjonen ikke førte til at all snøen forsvant, er SSFF rimelig godt fornøyd med resultatet og viser til at det hvertfall ikke er kommet mer snøfall etterpå.

Parallelt med aksjonen på Jæren, gjennomførte SSFF en særdeles vellykket aksjon i Benidorm på den spanske østkysten. Jonny, som er SSFF's Spania-utsending, kunne etter aksjonen rapportere at ikke et eneste snøfnugg var å se i området, noe som organisasjonen er meget godt fornøyd med.

Etter disse vellykkete aksjonene, har SSFF bestemt seg for å også hjelpe andre deler av landet som sliter med snøproblemer som kanskje er større enn de vi kjenner til på vår kant av landet. Sikre kilder observerte fredag sentrale SSFF-medlemmer på vei mot Rauland. Delegasjonen skal ha bestått av over 10 personer, og kildene vil ha det til at de var i besittelse av minst en vifteovn.

(12.03.2001 kl 06:00)

Skandale i SSFF

KLEPP: I kjølvannet av forrige ukes vellykkede SSFF-aksjon har gravingen etter historier om medlemmenes fortid allerede startet. I forrige uke kunne SAKMIL-nyhetene melde om at formann Ole for flere år siden hadde beslaglagt Håvard sine ski, siden ski var totalt ute og burde forbys. Dette har ført til oppstandelse i enkelte miljøer, og ikke minst Håvard selv er rystet over påstandene.

En hoderystende Håvard uttaler til SAKMIL-nyhetene at Ole slett ikke beslagla noen ski fra ham, men at han derimot kjøpte skiene, og at han betalte kr 200,- for dem. Han forteller videre at skiene var en gave fra hans foreldre, som i en periode håpet at poden skulle drive med sport. På dette tidspunktet hadde imidlertid spritflasken allerede dukket opp, og siden Håvard trengte penger til øl, røyk og notepapir, så var det helt naturlig å selge skiene.

Da SAKMIL-nyhetene konfronterte Ole med de nye opplysningene i forrige uke, ble han tydelig oppskaket og rådvill. I et desperat forsøk på å renvaske seg sier han at han bare ville hjelpe Håvard ut av uføret, og at det var derfor han gikk til det skritt å kjøpe skiene av ham. Han innrømmer med andre ord langt på vei ugjerningen.

(12.03.2001 kl 06:00)

Rykter og rauaraddel