Stemningsfull tankeflukt

KLEPPE: Med fjorårets festfyrverkeri friskt i minne, var det stilt store forventninger til årets utgave av Nyttårskonsertene. Det var derfor en tung byrde som lå på solist Sigurd Køhn sine skuldre, og på mange måter kunne det nok sammenlignes med å hoppe etter Wirkola.

Så var det da heller aldri snakk om å lage noen kopi av fjorårets konsert. Mystikken, jungelen og savannen var denne gang byttet ut med stemningsfull og vakker musikk, som til tidere kunne la tankene flyte til røykfylte lokaler en kald og sen vinternatt. Det hadde publikum slett ikke noe i mot. Sigurd Køhn viste seg nemlig raskt å være akkurat den blide sørlendingen man på forhånd hadde forestilt seg. Med virtuos traktering av sin altsaksofon hadde han både korps og publikum i sin hule hånd fra start til mål, og til tider satt folk som fjetret i stolene med stive nakkehår og bare lurte på hva som skulle bli solistens neste trekk.

Sigurd Køhn ga folket en musikkopplevelse de sent vil glemme.

Med Klepp Hornmusikk som backing-band fremførte Køhn en rekke av sine egne verker, som vekslet fra det ubeskrivelig vakre og stemningfulle til noe mer eggende rytmer. Det hele ble et vellykket møte mellom jazz, storband og musikkorps - alt sammen pakket godt inn i rammen rundt Nyttårskonsertene.

I sin 10. utgave har Nyttårskonsertene fjernet seg en god del fra det som i 1994 var utgangspunktet, basert på nyttårskonserten i Wien. Likevel henger det fortsatt noen tradisjoner igjen, så som konferansier Svein Inge Årrestad, valser og det faste ekstranummeret Radetzky Marsj. Alt dette var på plass også i årets konsert, og kulturpersonligheten Årrestad fra Nærbø kom som alltid fra jobben med glans.

Rita Fotland sjarmerte publikum i senk. Her har hun konferansier Svein Inge Årrestad i sin hule hånd, og sammen er de Lady og Landstrykeren.

Det var imidlertid ikke bare Klepp Hornmusikk, Sigurd Køhn og Svein Inge Årrestad det handlet om. Fra traktene rundt Fotlands-fossen i Time var nemlig også Rita Fotland på plass, og hun smeltet publikums hjerter med sitt trekkspill. Både som spillende kokk i Bella Notte (fra Lady og Landstrykeren) og som solist på Shostakovich' Jazz Suite gjorde hun stor lykke, og var tydelig populær blant rådhusets publikum. Hun var også mektig populær hos den moderne landstrykeren Svein Inge Årrestad, som fikk gleden av å ha Rita på fanget under fremførelsen av Bella Notte.

Også blant korpsets egne medlemmer finnes det mange dyktige utøvere, og sjelden har så mange egenproduserte solister vært samlet på en og samme konsert. Sangfugl Irene trollbandt publikum nok en gang med When You Wish Upon a Star, mens Nodi og Håvard var solister på henholdsvis vibrafon og trompet sammen med Sigurd Køhn på stykket Moanin'. Her fikk de også god hjelp av Ane på trombone og Anita på tenorsaksofon foran scenen. I tillegg fikk også Sonja vist hva hun kan gjøre med sin saksofon, på andre sats av Caribbean Concerto.

Klepp Hornmusikks råflotte vibrafon fikk virkelig komme til sin rett da Nodi var solist på Moanin', godt hjulpet av Håvard på trompet, Anita på tenorsax, Ane på trombone - og Sigurd Køhn.

Dermed er nok en utgave av Nyttårskonsertene historie, og Klepp Hornmusikk klarte brasene nok en gang. To helt utsolgte forestillinger, samt en nesten full, lukket forestilling lørdag kveld taler for seg. Neste år er det 10-årsjubileum - i en ombygd og mer publikumsvennlig festsal. På gjensyn.

(06.01.2003 kl 06:00)

Trommestuntet tilbake

KLEPPE: Den første nyttårskonserten i 1994 var også første gang trommestuntgruppen SAKMIL fremførte sitt show, og lamslo publikum med imponerende presisjon og teknikk. Den gang var stuntet en uannonsert overraskelse for både korps og publikum, men det skulle bli opptakten til en langvarig suksess som gruppen fortsatt lever på.

KillKenneth og Store-Litle i dyp konsentrasjon.

Denne helgen var det duket for et gjensyn med trommer og stikkeløft. Det første nummeret etter pause, Svensk Signalmarch nr 1, stod nemlig oppført i programmet som et ganske ordinært nummer, men allerede fra starten av lå det i kortene at noe spesielt skulle skje. Det hele begynte nemlig med at Ole og Håvard stod på hver sin side av dirigentpodiet med signaltrompeter.Observante publikummere la imidlertid merke til at slagverktroppen bak på scenen var redusert fra 7 til to personer.

Forklaringen fikk de ganske raskt. Plutselig stoppet nemlig korpset å spille, og de 5 manglende slagverkerne kom bakfra, med Gretha på Gamlå og de andre 4 med SAKMILs flotte paradetrommer. Med imponerende presisjon og teknikk ble det så et par runder med stikkeløft og virvel, før det hele ble avsluttet med oppslag og korpset fullførte marsjen - nå med 5 dyktige slagverkere i front.

Gretha og Gamlå

Det var ikke tvil om at dette falt i smak hos publikum, selv om slagverkerne selv mente at stuntet ble noe tannløst uten Birkemo-tenner.

(06.01.2003 kl 06:00)

Mye skryt på skrytefesten

KLEPPE: Tradisjonen tro ble Nyttårskonsertene også i år markert med en høytidelig skrytefest etter at siste forestilling var vel i havn. Etter at korpsmedlemmer hadde jobbet som helter i en drøy time for å demontere tribune og rydde salen, var det en sliten, men ytterst fornøyd gjeng som til slutt satte seg ned i formannskapssalen.

Med kakene, signert KillKenneth, kom også skrytet frem. Den ene etter den andre trakk frem den enestående helgen som nettopp var over, og blomster og honnør ble delt ut til dem som hadde gjort seg ekstra fortjent til det. Til og med dirigent Arild omtalte helgens konserter i uvanlig positive ordelag, og han hadde faktisk ingenting annet enn den forhatte pingvindressen sin å klage over.

-Dette var mye sjovere, sa Sigurd Køhn til vill applaus, da han sammenlignet Klepp Hornmusikk med Kringkastingsorkesteret.

Også solist Sigurd Køhn var strålende fornøyd med helgens opplevelser, som hadde gitt ham et minne for livet. Han fortalte også om forrige gang han spilte sammen med et stort orkester, da med Kringkastingsorkesteret. -Men dette er mye sjovere, sa Køhn til øredøvende applaus fra medmusikantene.

Etter mye skryt, ros og kakespising var det tid for den aller siste ryddeinnspurten, før det endelig kunne konstateres at Nyttårskonsertene 2003 var vel i havn. Jammen ble det kjempesuksess i år også - eller som Sigurd Køhn selv uttrykte det på en av konsertene:

-Det er en fornøyelse å være her på Klepp. Man kan bli kleptoman av mindre.

(06.01.2003 kl 06:00)

Feiret nyttår med Grandiosa

KLEPPE: Det var neppe mangel på festligheter og markeringer under årets nyttårsfeiring, men noen fester er nok mer originale enn andre. Mens folk flest gafler i seg pinnekjøtt, ribbe, kalkun eller annen kraftig julemat på nyttårsaften, var det den norske nasjonalretten Pizza Grandiosa som stod på menyen hjemme hos Nodi i Kleppelundvegen.

Bare det beste er godt nok når man skal feire nyttår, og Ole og Nodi studerer kveldens Grandiosa-meny inngående.

Nodi er en av dem som synes at nyttår er blant de mest oppskrytte hendelsene i året. Da skal "alle" ut, og alt skal være stilfullt og riktig. Opprinnelig var det derfor meningen å arrangere en skikkelig alternativ nyttårsfeiring med Grandiosa og et par dårlige leiefilmer på video, og gjestene skulle stille i grilldresser eller annen egnet påkledning. Dette opplegget ble imidlertid noe moderert, men essensen var likevel den samme: Grandiosa og videofilm.

Det skulle imidlertid vise seg at videofilm var unødvendig. Både Grandiosaen og annet tilbehør førte raskt til at stemningen steg til uante høyder, og det ble rett og slett aldri tid til å se på video. Med til sammen 8 gjester som i løpet av kvelden fant veien innom ble det en særdeles minnerik aften, og det er stor fare for gjentakelse ved en senere anledning. Da er kanskje skjorter, slips og kjoler byttet ut med ekte grilldresser?

(06.01.2003 kl 06:00)

Johnsen Å Dei refser SAKMIL-nyhetene

KLEPPE: Etter at SAKMIL-nyhetene i forrige uke omtalte Johnsen og dei i serien "Folk & navn", har redaksjonen mottatt en henvendelse fra den omtalte personen. Han klager først og fremst på feilskrivingen av navnet, og presiserer at han faktisk kaller seg Johnsen Å Dei.

Videre trekkes SAKMIL-nyhetenes noe vage beskrivelse av opphavet til navnet i tvil. "Å Dei" refererer faktisk til vennegjengen Høvdingane, som Kjetil Johnsen er en viktig del av. På den tiden navnet oppstod, var navnet Høvdingane ennå ikke tatt i bruk, og på fester og denslags ble gjengen derfor bare omtalt som "Johnsen Å Dei".

Historien skriver seg nærmere bestemt fra en gård på Horpestad, hos Rita Obrestad. Under et vorspiel hun arrangerte, med 40-50 deltagere tilstede, omtalte hun og venninnene hennes Høvdingane bare som "Johnsen å dei". En annen sentral person i SAKMIL-nyhetenes navneunivers, R&B Halvdel R, hørte mye om denne "Johnsen å dei", og slik var et nytt navn født.

(06.01.2003 kl 06:00)

Folk & navn: Fiesta-Ole

Historien om Fiesta-Ole kunne like gjerne handlet om en bil. Fiesta-Ole, eller Ole Ellingsen, kjørte nemlig rundt i en blå Ford Fiesta for en god del år siden, før han byttet den ut med dagens rocka Darth-Vader-Audi. Navnet Fiesta-Ole har imidlertid ingenting med disse doningene å gjøre, og har faktisk oppstått i langt nyeere tid.

Ole spiller nemlig trompet. Det er faktisk få som spiller trompet slik Ole gjør, for maken til trøkk og lyd skal det godt gjøres å få ut gjennom et slikt instrument. Derfor er det heller ikke noen overraskelse at det nettopp er Ole som trakterer trompeten når bandet Sinclair & the Rovers fremfører sitt glansnummer.

Fiesta-Ole (det var dessverre ikke mulig å oppdrive et ekte bilde av ham).

For det er ingen sanger som kan hamle opp med Fiesta. Dette lett obskøne fyrverkeriet av en sang, med et tema som kan få selv den kjedeligste tørrpinne til å velte seg i begeistring, er nemlig publikumsfavoritt nr 1 når Sinclair & the Rovers spiller. Det er også trompeten med Ole bak munnstykket som driver det hele fremover, og bak Fiesta ligger mye av forklaringen på den store suksessen bandet har hatt de siste årene. Glansnummeret har også blidgjort ulike hotelldirektører til å gjøre ting man ellers bare kan drømme om.

Det var også Fiesta som i sin tid fikk herrene i R&B Management hektet på Sinclair. Det var også i managementet at navnet Fiesta-Ole første gang dukket opp, og navnet brukes fortsatt flittig på adresselinjen i ymse e-poster.

Fiesta-Ole er med andre ord et renspikket produkt av musikken. En liten sang kan gjøre store underverker.

Neste uke: R&B Management

(06.01.2003 kl 06:00)

Rykter & Rauaraddel