Gladmat-kongene vendte tilbake

STAVANGER: For fjerde gang på rad ble Gladmat årets desidert største folkefest i Stavanger, og det var til tider smekkfullt av folk i hele sentrumsområdet under festivalen. For tredje gang var også SAKMIL en viktig del av det hele, og trommestuntgruppens tilstedeværelse kan uten tvil omtales som en tradisjon.

At folk setter pris på denne tradisjonen, hersker det ingen tvil om. Fra SAKMIL tok sin første runde torsdag kl 12 til lørdagens siste økt var avsluttet i 19.30-tiden om kvelden, gikk det bare oppover. Overalt hvor SAKMILs nye paradetrommer ga lyd stimlet folk til, og det var til tider kaos i folkemengden.

SAKMIL sørget for å lage lyd i Gladmat-paraden, og også fanden selv var på plass, like ved siden av Første Hornblåser Sigve.

SAKMIL fordelte sine daglige spillinger over tre økter, i tillegg til å være med i lørdagens store Gladmat-parade. I paraden ble det kjørt utdrag fra Jærdagens urbefolkningsstunt, og en gifteklar Bryne-mann på utdrikningslag ble umiddelbart satt til å traktere SAKMILs medbrakte oljefat med lårbein fra storfe under hele paraden. SAKMILs øvrige medlemmer sørget for god stemning og god rytmikk ellers i paraden, sammen med hele dyrehagen.

På de øvrige øktene var det jevnt stigende respons hele dagen. Det var særlig kveldsrundene i 19-tiden som virkelig fikk stemningen opp, og på steder langs Vågen som Beverlys og Garman ble SAKMIL regelrett hyllet som konger da de passerte. Særlig lørdagens stuntspilling på Beverlys står i særklasse i hele SAKMIL-historien, og trommeslagerne fikk nesten ikke lov til å forlate stedet etter at de først hadde kommet. For første gang i den kjente SAKMIL-historien ble det derfor avspilt ekstranummer foran et publikum som bare ville ha mer og mer.

Også på restaurantbåten Forsand var SAKMIL et populært innslag. Her fikk trommestuntgruppen nemlig suveren oppvartning av besetningen, og særlig servitøren Kommode-Kennet gjorde jobben sin med glans. Han skjønte fra første sekund hva som skulle til, og det ble inntatt ikke ubetydelige mengder gratis øl på båtens dekk under festivalen. Også festivalens siste SAKMIL-måltid ble inntatt her, der utsøkte kyllinger og burgere ble fortært her, til stor fortvilelse for SAKMILs medbrakte dyrehage.

SAKMIL fikk eksepsjonell service ombord i restaurantbåten Forsand, der Kommode-Kennet (til høyre) stod for serveringen.

Også nabostanden fra Handelens Hus visste hva som skulle til. Ved hver passering av stedet ble det fylt opp fem glass rødvin og en halvliter med øl til de seks staute trommeslagerne, og utallige stuntsnutter ble servert i retur. Det var også etterhvert enkelte andre stander på festivalen som plukket opp triksene for å få SAKMIL til å stoppe og trekke folk til seg.

Dyrehagen var på plass under hele festivalen, og fungerte som et konstant uromoment i folkemengden.

I tillegg til SAKMIL og trommemarsjer rundt hele Vågen, var årets medbrakte dyrehage en sikker vinner, og et konstant uromoment. Særlig gorillaen skapte mye liv og røre i folkemengden, og ved flere anledninger fødte gorillaen også med god hjelp fra jordmor Anita. I lørdagens parade dukket også lille Sarah opp som hund, og stjal straks mye av oppmerksomheten.

I det hele tatt ble SAKMIL blitt mottatt med enorm respons under hele festivalen. Det er ingen tvil om at trommestunt og matservering passer som hånd i hanske, og SAKMIL er trolig kommet til festivalen for å bli. SAKMIL er selve Gladmat-kongene.

(29.07.2002 kl 06:00)

Enestående service fra Victoria

STAVANGER: Siden SAKMIL-bussen er nær sitt endelikt, måtte SAKMIL denne gang ta inn på hotell i Stavanger under Gladmat-festivalen. Etter nøye planlegging ble det Victoria Hotel midt i smørøyet som fikk æren av å gi trommegruppen tak over hodet, og her var det velvilje fra første sekund.

Rom 427 ble dermed helgens SAKMIL-base. I første etasje la trommestuntgruppen også beslag på konferanserom 1, der trommer og rekvisitter fylte opp det meste av golvarealet. Konferanserommet var derfor også et viktig element i helgens SAKMIL-oppdrag, og det ble til stadighet observert trafikk inn og ut herfra av dyr, djevler og trommeslagere.

I god SAKMIL-stil ble det imidlertid ikke spart på noe. På det meste var hele to ekstrarom i omløp på hotellet, og på rom 310 hadde KillKenneth sjekket inn natt til lørdag. Da han skulle ta kvelden kunne han imidlertid ikke finne nøkkelen, og han la seg derfor like godt til å sove på konferanserommet. Her hadde også Frode installert seg for natten, uten at verken Frode eller KillKenneth visste om hverandre.

Da hotellets nattevakt skulle låse av rommet i 3-tiden, ble Frode vekket og sendt opp til rom 427, der han sov resten av natten. KillKenneth fikk derimot ligge uoppdaget inne i et hjørne, og dukket først opp i 11-tiden lørdag. Han sørget umiddelbart for å ta turen på rom 310 for en rask dusj og tømming av minibaren, før han sjekket ut.

Også i Holmen bar i første etasje var beboerne på rom 427 populære. Det ene etter det andre ble skrevet på rommet, og som belønning for den gode omsetningen i baren fikk hele SAKMIL utdelt gule t-skjorter fra Victoria Terrasse like utenfor.

I det hele tatt er SAKMIL meget godt fornøyd med behandlingen på Victoria Hotel, og ingen blir overrasket om trommestuntgruppen sjekker inn også neste år.

(29.07.2002 kl 06:00)

Sigve vant regnekonkurransen

STAVANGER: Etter å ha lagt beslag på flere rom og skrevet utallige drinker i baren, ble etterhvert sluttregningen på Victoria Hotel et viktig samtaleemne. Spenningen var derfor stor da Nodi lørdag ettermiddag tok sine modige skritt ut i resepsjonen for å gjøre opp foreløpig status.

Tipsene varierte fra kr 6328,- til 18250,-, med et snitt på kr 11555,80. Sigve kom nærmest sluttsummen på kr 12193,- med sitt tips på kr 12000,-

Inne på konferanserom 1 ble det like etter arrangert gjettekonkurranse på regningsbeløpet. Svarene fra de ni deltakerne i konkuransen varierte kraftig, fra KillKenneth sitt forslag på kr 6328,- til Boris sitt anslag på kr 18250,-, med et gjennomsnitt på kr 11555,80. Det ble fra seremonimester Nodi presisert at rom 427 da var betalt også for kommende natt.

Det skulle vise seg at gjennomsnittstallet ikke var så langt fra sannheten. Spenningen var til å ta og føle på da Nodi begynte bakerst og presenterte siffer for siffer i den foreløpige sluttsummen i beste Casino-stil. Da tavlen i konferanserommet viste 193,00 NOK var det ulidelig spennende. Alle var enige om at det fjerde sifferet fra komma skulle gå opp, men til hvilket tall?

Da tallet 2 dukket opp på tavlen gikk spenningen over i skrekkblandet fryd. 2193 kroner kunne umulig være prisen for en slik helg, og det var umiddelbart klart at det skulle enda et siffer på plass før sluttsummen var klar. Enkelte lettelsens sukk ble nok trukket i det stille da sifferet 1 dukket opp og summen var komplett: 12193 kroner.

Det viste seg at hornblåser Sigve hadde kommet nærmest i konkurransen, med sitt anslag på 12000 kroner. Sigve var strålende fornøyd etter dette, og ser frem til å benytte seg av premien, som i følge managementet skulle være en natt med Ida Saltekanalen. Hun gjorde forøvrig en strålende jobb som dagens gorilla.

Sluttregningen ble på et respektabelt femsifret beløp, men SAKMIL har mer å gå på.

Dette var imidlertid bare den foreløpige regningen. Lørdagskvelden stod nemlig fortsatt for tur, og da restregningen ble gjort opp ved utsjekkingen søndag morgen falt også den endelige sluttsummen på plass. 14823 kroner for tre netter på hotell må sies å være en respektabel og godkjent sum, selv for SAKMIL. I følge en talsmann for gruppen, som ønsker å være anonym, er det imidlertid fortsatt en del å gå på.

(29.07.2002 kl 06:00)

Gitarist kastet på sjøen

STAVANGER: Etter å underholdt hele dagen i byen tok SAKMIL seg en velfortjent matpause på Bevaremegvel fredag kveld. Underholdningen på restauranten stod de selv for, og siden KillKenneth selvsagt hadde sin gitar med seg ble det avsunget en rekke sanger mens de sultne trommisene ventet på maten. Både betjening og andre gjester satte utrolig nok stor pris på underholdningen, og også maten smakte uovertreffelig.

Etter dette tok Hornblåser Sigve og gitarist KillKenneth turen ned til Vågen på egenhånd. Duoen har nemlig vist seg frem som Meg & Kenneth Band ved flere anledninger, og hadde stor moro av å synge gamle frelsesarmesangere for Gladmat-publikum.

Gleden skulle imidlertid bli kortvarig. Kort tid etter at duoen hadde spilt gjennom sitt repertoar for tredje gang, kom nemlig SAKMIL dundrende gjennom folkemassen og stoppet selvsagt opp for å ta med seg sine to desertører. I tumultene som oppstod ble KillKenneth regelrett jaget på sjøen, og både han og gitaren fikk et kaldt møte med det krystallklare vannet i Vågen.

Stor dramatikk da KillKenneth ble kastet på sjøen foran et vantro publikum. Her får han hjelp av en forbipasserende kvinne, mens Litle-Store overvåker det hele.

Vantro forbipasserende trodde knapt det de så, og det ble straks gitt en hjelpende hånd til den nå gjennomvåte gitaristen. Ingen var riktig sikre på om hendelsen var et uhell, eller om det faktisk var planlagt. Uansett gikk turen videre for SAKMIL, nå med en dryppende våt KillKenneth i rekkene. Ullteppet på restaurantbåten Forsand litt senere var derfor kjærkomment, etterhvert som nordavinden gjorde sitt beste for å kjøle ned stakkaren. Navnebror Kommode-Kennet ombord på Forsand gjorde ihvertfall sitt beste for å gi KillKenneth varmen tilbake.

(29.07.2002 kl 06:00)

Hele SAKMIL til tannlegen

STAVANGER: Stygge tenner har for alvor kommet på moten etter at Litle-Store og diverse managere i distriktet har vist seg frem i ulike sammenhenger med nye tanngarder. I forkant av Gladmat var det derfor ikke overraskende at også resten av SAKMIL tok turen til tannlegen og fikk pyntet på ellers perfekte tenner.

SAKMIL rykket direkte inn på rom 427 torsdag formiddag, i fin form direkte fra tannlegen. Legg forøvrig merke til at KillKenneth drikker Cola.

Det var derfor litt av et skue da SAKMIL samlet seg på rom 427 på Victoria Hotel torsdag, til dagens og festivalens første trommestuntrunde. Ryktene ville ha det til at det var en avgått tannlege i Haugesund som hadde utført operasjonene, og Litle-Store klaget også på smerter i nakken etter at tannlegen hadde brukt for lange skruer som ikke var rustfrie.

De nye tennene var imidlertid en sikker vinner overalt, selv om de såg mildt sagt elendige ut. Sjelden har trommeguttene fått så mange medlidende blikk på byens utesteder, og pussig nok viste det seg også at dårlige tenner kan være et utmerket sjekketriks. Tennene ble også behørig kommentert av forbipasserende mens SAKMIL herjet ute i gatene.

(29.07.2002 kl 06:00)

Gode Gladmat-sitater

"He du troffe Skoffe-Kåre?"
Skoffe-Eirik til flere om sin far

"Dåkker e herlige!"
Kommode-Kennet på restaurantbåten Forsand om SAKMIL

"Dæ kan henna æg ligge øve te i mårå, men uansett reise æg heim i kveld."
Litle-Store i telefonsamtale med gammel kjenning fra Østlandet.

"De va godt di ikkje va ekta. Eg begynte å syns synd på deg."
Ukjent kvinne til Nodi da han tok ut tanngarden sin på Beverlys

(29.07.2002 kl 06:00)

St. Well Brass Quintet tok Krosshaug med storm

TINGHAUG: Selv om kalenderen viste slutten av juli og fullmåne, var det lite som tydet på at vi er inne i den varmeste tiden på året da St. Well Brass Quintet hadde sin store debutkonsert på Tinghaug onsdag. Kald nordvestlig kuling og overskyet vær ga assosiasjoner til alt annet enn romantiske måneskinnskvelder i juli, men messingkvintetten sørget likevel for å spre varme til et interessert publikum.

Julimånedens fullmånekveld startet imidlertid på Krosshaug, et lite stykke fra Tinghaug. Dette var utgangspunktet for en historisk vandring i området, som er rikt på kulturminner og rester fra tidligere bosetninger. Trygve Hauge kunne fortelle om gravplasser og gårdstun fra før vikingtiden, og tok med det 30-40 personers store publikummet fra Krosshaug, via Dysjane til Tinghaug, som er det høyeste punktet i Klepp kommune, 102 meter over havet. Med på lasset fulgte også noen særdeles nysgjerrige kyr, som umerkelig menget seg med det øvrige publikum.

St Well Brass Quintet leverte en overbevisende forestilling ved Tinghaug, tross et usedvanlig kjølig juli-vær.

Til slutt var det tid for kveldens musikalske innslag, med den nystartede messinggruppen St. Well Brass Quintet. Gruppen gjorde jobben sin og vel så det under heller kjølige værforhold, og serverte variert musikk som strakte seg fra barokk til Vårsøg. Med orkesterets meget seriøse fremtoning var publikum oppriktig imponert over det de fikk høre, selv om kveldens arena lå plassert midt i innflygningstraseen til Stavanger Lufthavn, Sola.

Gunnar Tønnesen, som er initiativtaker og koordinator for fullmånekveldene, var etterpå meget fornøyd med kveldens forestilling og delte ut Klepp sin egen tusenårsbok til musikantene. St. Well har all grunn til å være fornøyd med sin debut.

(29.07.2002 kl 06:00)

Korn og epler er slett ikke det samme

SANDNES: Det ser stadig mørkere ut for Skoffe-Eirik i den pågående eplekrigen mellom ham og Børge, alias Halvdel B. Eirik har i løpet av konflikten kommet opp med mange gode argumenter for at det nettopp er han som skal kjøre eplekassene på Gillens Slavefarm til høsten, men Børge parerer stadig vekk alle forsøk på true hans nye rolle.

Nå er det Skoffe-Eirik sin akademiske bakgrunn som får gjennomgå. Denne har tidligere i konflikten stått sentralt og vært ansett for å være et meget solid fundament i Eirik sine kvalifikasjoner som eplekassekjører. Nå sås det imidlertid tvil om hans teoretiske bakgrunn er verd noe som helst i denne sammenheng, etter at hans arbeider ved Norges Landbrukshøgskole (NLH) har blitt gått etter i sømmene.

Studiet her ble avsluttet med en hovedoppgave som analyserer de samfunnsmessige kostnadene ved korntransport fra Østlandet til Rogaland. Oppgaven har tittelen "Korntransport: Fra øst til vest: En analyse av de samfunnsmessige kostnadene vedrørende transport av korn fra Østlandet til Rogaland", og ble levert inn til forsvar for graden cand. agric. ved NLH i 1999.

Børge ser ikke sammenhengen mellom nasjonal korntransport og ytterst lokal eplekassetransport.

"- Med all respekt for denne avhandlingen, har den åpenbart ingen relevans for hans kompetanse innen lokal eplekasseforflytning. Her analyseres korntransport og ikke epletransport, samt at det er en nasjonal transport som analyseres, og ikke lokaltransport på ett bruksnr. Så vidt meg bekjent foreligger det ikke noe empirisk materiale som sier at korntransport=epletransport og lokaltransport=nasjonaltransport. Med andre ord er ikke dette studiet relevant i eplekrigen", sier Børge i et brev til SAKMIL-nyhetene.

Med dette har eplekrigen tatt en ny vending, og Børge ser ut til å befeste sin posisjon som eplekassekjører på Anda - og det før en eneste kasse har blitt flyttet på i årets eplesesong. Ihvertfall mener over to tredjedeler av SAKMIL-nyhetenes lesere at Børge er best skikket til jobben.

(29.07.2002 kl 06:00)

Rykter & Rauaraddel