Ny strålende Woodstokka-fest

WOODSTOKKA 2009 Lørdag 22.08.2009 Stokka, Sandnes Publikum: Ca 400

Også musikalsk dreide det meste seg om 70-tallet, og høydepunktene stod virkelig i kø utover kvelden. Allerede da nyskapningen Phoenix Foundation, som baserer sin musikk på episoder av MacGyver, gikk på scenen rundt klokken 16:30, var det godt med folk på plass og den magiske Woodstokka-stemningen var i ferd med å senke seg over området.

Dette kunne ha vært i 1979, men det er altså Woodstokka 2009.

Etter en festkveld som dette skal det godt gjøres å trekke frem noe foran andre, men et av de desiderte høydepunktene var likevel debutkonserten for bandet Super Troupers. Dette er et høyst seriøst og velkomponert band som hyller selveste Abba, og det satt som en kule på Woodstokka. Det var kanskje ikke helt stuerent å like Abba på 70-tallet, men i så fall er det nok mange som har sittet lenge i skapet. På Woodstokka tok det i alle fall helt av da Abba-hitene rullet utover.

Både musikalsk og arrangementsteknisk gikk Woodstokka omtrent knirkefritt denne gang. Publikumstallet var litt lavere denne gang enn rekordåret i fjor, og dette var helt bevisst fra festivalstaben sin side. De heldige som fikk overvære musikkfesten har imidlertid mange gode minner å leve videre på.

SAKMIL-nyhetene bringer som vanlig sin vurdering av festivalen under, men det er egentlig bare å lime terningen fast til bordet med seksersiden opp. For sikkerhets skyld må nok også den sjeldne sjueren frem også denne gang. Nok en fantastisk Woodstokka-festival er vel i havn.

Den lange Woodstokka-stafetten

STOKKA: Woodstokka er festival på alle mulige måter, og det var en lang rekke med band som skulle på scenen i løpet av kvelden. Selv med jernhard disiplin fra starten på tidsbruken ble det etterhvert litt forsinkelse i programmet, uten at det virket å være noe problem. Det var høy musikalsk kvalitet over det som ble levert fra scenen, og det var ikke spart på effektene hos publikum heller. Musikalsk sett er nok Woodstokka 2009 kanskje den beste festivalen så langt, selv om de ulike Woodstokka-utgavene er vanskelige å sammenligne.

Det er dermed ikke vanskelig for SAKMIL-nyhetene å trille sekseren for samtlige band nok en gang, for dette var virkelig en festforestilling fra start til mål.

Phoenix Foundation Mye er allerede sagt og skrevet om dette nokså originale konseptet. TV-serien MacGyver ligger til grunn for musikken til Phoenix Foundation, og det var nok mange som var spente på hva som kunne komme ut av noe slikt. Resultatet er imidlertid ikke til å kimse av, for dette var solide saker. Et trivelig bekjentskap som helt sikkert ikke har spilt for siste gang. Phoenix Foundation var første band ut på årets festival, og de var et trivelig bekjentskap.

The Vikings Guttene i The Vikings har blitt ett år eldre siden sist, men var også i år de yngste Woodstokka-deltakerne. Musikk fra særlig Elvis er deres favoritter, men også mange andre 70-tallsslagere fikk være med. Et imponerende innslag på mange måter, og Woodstokka-publikummet lot seg begeistre nok en gang. Vikingene i The Vikings var tilbake etter fjorårets debut, og de tok Woodstokka med storm nok en gang.

Einstürzende Unterseebot Bandet med det underlige navnet er kanskje bedre kjent bare som Innova-bandet. Festivalens hovedsponsor har stilt med eget band alle de årene de har vært med, og bedre reklame skal man lete lenge etter. Det ble nok en festforestilling fra karene som egentlig driver med undervannsteknikk, men som altså også lurer seg til å spille i band. Einstürzende Unterseebot er bedriftbandet til hovedsponsor Innova. De leverte en ny samling gode hitlåter.

Åpningsseremonien En Woodstokka-åpning er alltid spektakulær, og her vet man aldri hva man kan forvente seg. Alt fra bryllup til helikopter kan tenkes, men denne gang var det flerstemt mannssang fra Rolls Voice akkompagnert fra blåsere på scenen. En strålende og spesialskrevet Woodstokka-åpningsmelodi ble fremført både på og foran scenen, til stor begeistring. Den storstilte åpningen var med egenkomponert åpningssang, orkester og vokalgruppen Rolls Voice.

QO Duoen QO vokser hele tiden litt, og på Woodstokka bestod duoen av hele 5 musikere med lettere kugalskap. Det er nemlig litt av et syn når tenkelige og utenkelige kueffekter kombineres med skikkelig kugrassmusikk, slik bare QO kan. Denne gang hadde også de fem ansiktene fått kumønster påmalt, og dermed ble det virkelig stil over det hele. En sikker vinner på Woodstokka. Duoen QO har nå vokst til hele 5 deltakere, som serverte blodfersk kugrassmusikk til publikum.

Rolls Voice Endelig var det tid for et møte mellom a-capella-gruppen Rolls Voice og Woodstokka. Helt siden starten i 2003 har dette bandet fra Østlandet, som i sin tid oppstod på BI, vært sterkt ønsket til festivalen, og i år skulle det altså klaffe. Det ble på alle måter en suksess, og folk var både imponert og begeistret over det de fikk se og høre. Til og med linedance hadde Rolls Voice forsøkt seg på, men det er nok først og fremst de vokalmessige prestasjonene de vil bli husket for. Fantastisk opptreden, og Rolls Voice har allerede varslet at de kommer tilbake om et år. Rolls Voice er et gammelt BI-band som fortsatt holder koken og vel så det. Strålende a-capella-sang som traff midt i blinken.

Sinclair & the Rovers En annen sikker vinner på Woodstokka er Sinclair & the Rovers. Bandet har vært med helt siden starten, og kommer garantert tilbake. Publikum er også utrolig begeistret for det som kommer fra scenen, med irsk-inspirert musikk på sitt beste. Frontfiguren Sigve hadde da også tatt 70-tallsstilen helt ut. Sinclair & the Rovers skuffer aldri sine fans, og de var populære på Woodstokka nok en gang.

Finn Lizzy Thin Lizzy er et rockeband som de fleste nok har hørt om. Finn Lizzy hyllet dem i stor stil på Woodstokka, anført av en strålende opplagt Bjørn Eikeskog. Rock 'n roll på sitt beste. Finn Lizzy, eller var det Thin Lizzy? God musikk uansett.

Aasland Bros Aasland Bros leverte varene nok en gang, denne gang med 70-tallsrock i stor stil. Høydepunktet var kanskje Led Zeppelins Black Dog, men alt det disse guttene tar tak i blir bra, virker det som. Vokalist Dørgi var som alltid både høyt og lavt, med uniformsjakke og skinnbukser, og han fikk øst opp publikum til nye høyder. Aasland Bros var nok en gang på hugget, og spant med full gass på scenen.

Super Troupers Stemningen var allerede på topp da tiden endelig var kommet for å se og høre Abba-hyllestbandet Super Troupers for første gang. En strålende intro ble etterhvert avløst av den ene hiten etter den andre, og det var både jubel, dans og allsang rundt scenen på en gang. Innertier og vel så det, og en fantastisk debut for et lenge etterlengtet band. Glitter og stas, med noe av den mest populære musikken som noensinne er laget. Super Troupers kan forøvrig gjenoppleves på Sola Kulturhus lørdag 19. september. Abba-fansen fikk det de ville ham med Super Troupers. Stemningen var ekstatisk når dette bandet stod på scenen.

Norsk Riksorkester Norsk Riksorkester (NRO) har på mange måter fylt tomrommet etter Bingobandet Stengt, men med andre folk og en litt annen stil. Da de gikk på scenen like over midnatt var det fortsatt mye folk igjen på Stokka, og få hadde tenkt å gi seg ennå. Dermed steg stemningen enda noen hakk mens NRO herjet fra scenen, og en fantastisk Woodstokka-festival gikk mot slutten. Norsk Riksorkester (NRO) spilte for første gang på Woodstokka, og det ble over midnatt før de fikk starte opp. Likevel ble de møtt av et stort og fornøyd publikum på Woodstokka.

Slik var det i alle fall offisielt. Uoffisielt fortsatte nemlig festen i enda noen timer i det romslige backstage-lokalet, og her var det mye folk som holdt det gående. Alle var de storfornøyde med den store festivalkvelden, og de kunne også konstatere at ingenting er som Woodstokka. Neste år håper man på en ny festival på Stokka.

(24.08.2009 kl 06:00)

Lortamaen ble Grisamaen

KLEPPE: Det var en høydramatisk stund i Kleppekrossen tidlig torsdag ettermiddag, da en minigris ble meldt på rømmen fra sin ukjente eier. Grisen hadde funnet sin egen lille svinesti å spankulere rundt på, men var ikke videre interessert i bli fanget.

Det var en gris som dette som var på svinestien på torsdag.

Da Gillen ankom åstedet spankulerte grisen rundt utenfor Kleppetunet, og det var her den også til slutt ble fanget etter en dramatisk jakt. Med årelang erfaring som grisebonde hadde Gillen teknikken inne da han til slutt fikk overmannet, eller riktigere sagt bondefanget rømlingen.

Dermed kunne Gillen, som tidligere har hatt tilnavnet Lortamaen ved noen anledninger, slå i bordet med sitt nye navn: Grisamaen. Både han og grisen ble for øvrig intervjuet direkte på NRK Lokalen samme ettermiddag, trolig til stor forlystelse for det lokale radiopublikummet.

Etter hva SAKMIL-nyhetene kjenner til har det ennå ikke meldt seg noen eier av minigrisen, men den er inntil videre trygt utplassert på et trygt sted sammen med noen artsfrender.

(24.08.2009 kl 06:00)

Vielse for full musikk

KLEPPE: Det er ikke hver dag at bergensk bandkultur møter jærsk korpskultur, men lørdag ettermiddag var det nettopp dette som hendte i Klepp kirke. Slik ordla i alle fall presten seg da brudeparet Eli og Tom skulle gifte seg, under overoppsyn av en god besetning fra Klepp Hornmusikk.

Brudeparet har kommet til alters, og Klepp Hornmusikk står andektig oppreist på galleriet.

Vielsen fulgte nemlig ikke helt den normale prosedyren, ettersom orgelmusikken var byttet ut med blås og stødig rytmikk under utmarsjen. Nok en gang var det Jan Magne Førdes Bruremarsj som ble fremført av Hornmusikken, som bruden for øvrig normalt spiller klarinett i.

Brudeparet Tom og Eli mottok gratulasjoner utenfor kirken etter vielsen.

Solen skinte imidlertid en liten stund over brudeparet da de mottok sine gratulasjoner etter vielsen. Deretter gikk turen videre til bryllupsfest i en svært så original doning, nemlig en gammel Fiat 850 i praktfull stand.

(24.08.2009 kl 06:00)

Rykter & Rauaraddel