KHM endelig i Mandal igjen

MANDAL: Mandalsfestivalen 1999 gikk denne helgen av stabelen, og i år hadde Klepp Hornmusikk klart å sende inn påmeldingspapirer i tide og var derfor klar for festival sammen med 26 andre korps. På grunn av andre arrangementer som ble avviklet i samme helg, var det ikke mer en ca 30 medlemmer som reiste på tur. Det skulle imidlertid vise seg at det ikke hadde noe som helst å si for stemningen. I front for korpset, både i bussen og under spilling, var en strålende fornøyd Per, som allerede tidlig i vår hadde tilbudt sine tjenester som bussjåfør for ikke å gå glipp av en korpstur.

Avreise var tradisjonen tro fra Klepp Sparebank, hvor til og med Arne klarte å møte opp tidsnok (bare så synd han ikke skulle være med). Stemningen steg fort i bussen, og da sanghefter, gitarer og Sinclair sine fløyter kom fram, kunne det bare gå en vei.

Vel nede i Mandal bar det rett til idrettshallen hvor det var stort skalldyrbord, deretter inntok feststemte korpsmedlemmer turnhallen hvor det var fest og glad jazz. Her fikk Oddbjørn ved hjelp av en Farris, vist hva han synest om personer som først stjeler stolen, for deretter å kaste sigarettsneiper i glasset hans. Også Sveinsvoll Swingers fikk vist seg fram, til stor jubel blant de frammøtte. Kvelden ble avsluttet på skolen, hvor det kunne høres gitarer, munnspill og sang helt fram til de små timer.

Lørdagen var det tid for alle korpsmedlemmer å finne fram instrumentene og holde en liten og lett formiddagskonsert like ved uterestauranten "Jonas B. Gundersen". Konserten ble godt mottatt og folk så ut til å kose seg med kombinasjonen pils og korpsmusikk. Naturligvis deltok korpset også under bowlingkonkurransen senere på dagen, og MBU (Markvegen Bowling Union) gjorde sine saker bra, selv om det ikke ble noen reprise på spillet som ble vist for 4 år siden. For ikke å risikere å gå glipp av noe arrangementer senere på dagen, sørget imidlertid MBU for å bli utslått i innledende runde.

Siden solen skinte, var det etter en slitsom bowlingturnering naturlig å vende tilbake til uterestauranten "Jonas B. Gundersen". Ved ankomst var det swingende og frisk korpsmusikk fra Vennesla Musikkorps, og Monika var ikke sen om å sikre seg sangtitler og komponister. Etter korpsmusikken stilnet hen, rigget 7-manns orkesteret "Hodge Pogde" opp. Orkesteret spiller utelukkende musikk av 100 års jubilanten Duke Ellington, og leverte en strålende konsert.

Etter svingende Jazztoner, var det tid for årets kirkekonsert. På scenen stod et ensemble bestående av 7 mannlige vokalister og en perkusjonist. (Ensemblet har sitt utspring fra koret Gli Scapoli, men har selv ikke funnet seg noe navn enda.) Repertoaret strekte seg fra koraler og salmer, via folkemusikk fra alle verdensdeler til nyere og mer funky musikk Konserten framkalte mer enn en gang gåsehud blant publikum og var en opplevelse i klanger, intonasjon og vokalprestasjoner.

Lørdagskvelden var det som ved alle tidligere festivaler tid for festmiddag i Mandalshallen. Her ljomet allsang fra de forskjellige korpsene og stemningen var aldeles upåklagelig. Etter middag og dessert (kaffiservering var av en eller annen grunn totalt fraværende) startet dansen og Gillen måtte som alle tidligere år flere ganger opp på rommet for å skifte skjorte. Festligheten fortsatte også denne natten på skolen, selv om det ble tynnet ut i rekkene etter hvert som folk gikk å la seg eller ble lagt i seng av barmhjertige sjeler.

Søndag ble som vanlig benyttet til å få rått or før og under oppmarsjen. Deretter startet den lange turen hjem.

(13.09.1999 kl 06:00)

Endelig fikk de rått or!

KLEPP/STAVANGER: Lørdag var det endelig klart for det som alle har ventet på i rundt 12 år: Bjørn og Gry skulle gifte seg. Endelig skulle dette uadskillelige paret smis i hymnens lenker og dermed bekrefte at et halvt sølvbryllups samvær ikke har vært tilfeldig.

Rammen rundt bryllupet var det aller beste, med strålende og varmt septembervær. Gjester fra fjern og nær stilte opp til vielse i Klepp kirke kl. 16.00, og ikke lenge etter kom en nydelig brud med spesialsydd brudekjole vandrende opp mot alteret, anført av en stolt og lykkelig far. Vielsen gikk pent for seg, og SAKMIL-nyhetenes representant kunne konstatere at begge svarte ja da presten spurte de vanlige spørsmålene. Brudeparet holdt forøvrig også hodet kaldt da ringene gikk i gulvet, noe som lover godt for fremtiden.

Etter vielsen spilte et nokså tynt besatt Klepp Hornmusikk utenfor kirken, noe som må sies å være ganske imponerende siden hoveddelen av korpset befant seg i Mandal på dette tidspunktet. Turen gikk så med buss langs en vel planlagt rute inn til Stavanger og til Børsen selskapslokaler. Her fikk de rundt 70 deltakerne i bryllupet forfriskninger og etterhvert også en utsøkt middag.

Mange gode talere kom til orde utover kvelden, og talen til brudgommens forlover, Håvard Hana, ble også ledsaget av noen velregisserte trommevirvler fra scenen. Like etter talen var det også klart for å fremføre Uten Bjørn Bæn sin spesialkomponerte sang til brudeparet. Bandet bestod av Store-Litle, Nodnes, Jonny og Håvard, og leverte en tårevåt sang som på tross av litt dårlig lyd ble meget bra mottatt.

Bjørn, alias Boris, fikk også være med på notene noe senere, da SAKMIL kjørte i gang sitt bryllupsstunt. SAKMILs medlemmer skiftet klær og kjørte gjennom sitt program fremfor øynene på et lattermildt publikum, og da også Johnne måtte kommanderes opp for at man skulle bli 6 slagverkere, var suksessen allerede et faktum. Høydepunktet var imidlertid ennå ikke nådd. Det skjedde først da SAKMIL var ferdig med sitt stunt, og bruden Gry og hennes svigermor ble kalt frem. De fikk overrakt hvert sitt gresskar på nesten 20 kg hver, med ordre om at disse skulle syltes innen en uke, siden de ellers ville bli dårlige. SAKMIL har med dette gitt et bidrag til at det vanskelige svigermor/-datter-forholdet skulle avklares allerede på et tidlig tidspunkt.

Festen var offisielt slutt ca. kl 02.00, men enkelte gjester fortsatte feiringen på Stavangers utesteder ennå en stund. En god del gjester reiste imidlertid hjem med bussen på dette tidspunktet, og alle var enige om en ting: Dette hadde vært et storartet bryllup, og endelig fikk Bjørn og Gry rått or etter så mange års samliv.

(13.09.1999 kl 06:00)

Bjarne Mæland i fritt fall

SOLA: SAKMIL-nyhetene har tidligere hatt flere reportasjer om ekte og uekte utgaver av Bjarne Mæland. Nå har også andre nyhetsorganer fått opp øynene for en real Bjarne-reportasje, og ga forrige uke den 100 årige utgaven av Bjarne flere spaltemeter i tillegg til innslag på nyhetssendinger på TV.

Årsaken var Bjarnes første fallskjermhopp som han utførte i en alder av 100 år. Med hoppet satte han en verdensrekord som den eldste fallskjermhopperen i verden.

SAKMIL-nyhetene gratulerer selvfølgelig både med verdensrekorden og med 100 års dagen.