Strålende Disney-forestilling

BRYNE: Tankene til publikum var på vandring mellom gamle dagers tegnefilmer og vidunderlige Disney-produksjoner da Klepp Hornmusikk og Klepp Kulturskule søndag fremførte forestillingen Let's Go Disney i Storstova. En nesten fullsatt sal fikk følge en musikalsk vandring fra Ringeren i Notre Dame til sukkersøte serenader som av en eller annen grunn henledet tankene til to hunder og en stor porsjon spagetti.

Idyllisk stemning på scenen under konserten.

I likhet med fjorårets samarbeidsprosjekt mellom kulturskulen og Hornmusikken ble det også i år en skjønn forening mellom store og små talenter. De fleste elementer var på plass, fra cabaret-dansing til fremragende soloprestasjoner, og det er godt å se at musikken har en lovende fremtid i Klepp. Under konserten var over 100 ulike aktører fra kulturskulen i sving, og det sier ikke så rent lite.

Siden konserten falt sammen med dagen for årets store TV-innsamlingsaksjon, var det også bøssebærere til stede i konsertlokalene, og publikum ga villig vekk sine siste slanter til et godt formål. Givergleden ble ikke mindre av den strålende forestillingen de hadde vært vitne til inne i kinosalen.

(21.10.2002 kl 06:00)

Griseprat på Braut

BRAUT: Mange fjernsynsseere over det ganske land sperret nok øynene opp på tirsdag da de fikk sett et TV-innslag om hva som foregår i grisebingene hos en ikke ukjent grisebonde på Braut. Innslaget, som ble sendt på både lokale og riksdekkende nyhetsendinger på NRK etter et tips fra en lokal cowboy og turoperatør, viste bonde Arne Braut krypende på alle fire, iført en grisemaske og i dyp og gryntende samtale med sine griser.

Bonde Arne Braut i nær samtale med en av sine griser.

Braut kunne fortelle reporteren at han har gjennomført den slags medarbeidersamtaler i flere år. Etter at han gikk over til automatisk foring, mistet han gradvis den daglige kontakten med dyrene, og da de etter hvert begynte å bli redde hver gang han kom inn i grisehuset, forstod han at noe måtte gjøres. Og løsningen var enkel: fram med grisemaske og griselyder og tilbring litt tid i bingen hver dag.

Nabobonden følger interessert med.

Denne formen for kontakt med dyrene skal visstnok både øke trivselen for dyrene samtidig som bonden får mer innsikt i grisenes hverdag og problemer. Den noe uortodokse metoden skal ha gitt såpass resultater at andre også har fattet interesse, blant andre nabobonde Egil Ellingsen.

Ellingsen måtte medgi at framgangsmåten så ganske så spennende ut, og regner med å prøve det ut på sine egne griser med det aller første.

Det skal ha vært et lattermildt TV-team som forlot Plenkruttfarmen denne dagen.

(21.10.2002 kl 06:00)

Trommestikkene på plass

BRYNE: SAKMIL-nyhetene avfeide forrige uke en hilsen i SAKMIL?s gjestebok signert Vic Firth og Rick Drumm som oppspinn og fanteri innlagt av en vittig nordmann. Nå viser det seg at dette er en sannhet med modifikasjoner. Det er helt riktig at Vic og Rick ikke selv har lagt inn hilsenen på gjesteboken. Det har Erling Dagsland fra S.I.L.L. Travel & Management Ltd (Another Silly Company in the Sill Group) innrømmet at han har gjort. Men teksten er hentet fra en e-mail som Erling har mottatt fra de to.

Legenden Vic Firth; opphavet til verdens beste trommestikker.

Erling Dagsland; oppretter kontakter over hele verden.

Erling var en av deltakerne på Tsjekkia-turen hvor SAKMIL traff på gründeren av fabrikken hvor verdens beste trommestikker blir laget og en av fabrikkens øverste direktører. Etter hjemkomst sendte han dem en e-mail på vegne av SAKMIL og luftet spørsmålet om trommestikkene som var blitt lovet. E-mailen ble kjapt besvart, og det er teksten i dette svaret som er lagt inn i gjesteboken.

Senere har snøballen rullet fort. Fredag mottok SAKMIL gjennom Erling Dagsland en forsendelse med 12 par trommestikker, derav 6 sorte par sorte 6 hvite. I tillegg har Vic Firth sendt med et håndskrevet brev, samt 6 dongery-capser og diverse brosjyremateriell. Han lover også å legge ut bilder av SAKMIL på Vic Firth's offisielle web-sider.

Orstad Storband jazzet opp Tsjekkia

BRNO/VYSKOV/PRAHA: Det er ikke bare Sinclair & the Rovers og SAKMIL som har funnet ut at Tsjekkia er et flott land å reise til. For tre år siden var Orstad Storband for første gang i landet og besøkte byene Brno og Vyskov på en tur som har satt tydelige spor etter seg i orkesteret. Denne helgen vendte storbandet tilbake til landet med de fantastiske prisene.

Torsdag landet den 17 manns stor storbanddelegasjon i Praha hvor de ble godt mottatt av sin tsjekkiske venn, trombonisten Mojmir Bartek. Mojmir hadde sørget for at det viktigste var klar: en kasse øl og transport med rutebuss sørover til Brno, Tsjekkias nest største by. Vel fremme i Brno bar det rett til jazzklubben Selepova No. 1 for lydsjekk foran kveldens konsert.

De Tsjekkerne som møtte opp på konserten, satte tydelig pris på norsk storbandjazz, noe storbandet også opplevde dagen etter. Da var det konsert på Jazz Tibet Club i byen Olomouc like ved Brno.

Lørdag gikk turen en halvtime østover til den lille byen Vyskov som var det egentlige målet for turen. Her arrangeres årlige storbandjazzfestivaler med storband fra hele landet. Som for tre år siden var Orstad Storband invitert som hedersgjester, og opptrådte utenfor konkurransen som de andre storbandene deltok i. Til tross for høy kvalitet på de andre storbandene, ble gjestene fra Norge godt mottatt, noe som kanskje skyldes at de spiller noe mer spesiell musikk enn tsjekkiske storband.

Søndag var det tilbake på rutebussen med retur til Praha hvor dagen gikk med til lettere shopping og sightseeing. Størstedelen av storbandmedlemmene er ventet tilbake til Jæren i løpet av mandagen.

(21.10.2002 kl 06:00)

Herlige Korea

JEJU-DO, SØR-KOREA: Nodi har den siste uken feriert på øya Jeju i Sør-Korea, etter at han forrige helg var gjest i et bryllup samme sted. For en nordmann var det særdeles interessant å følge et bryllup på koreansk vis, med mange uvante skikker og seremonier. Bryllupet stod forøvrig mellom en studiekamerat av Nodi og en koreansk kvinne, som han også kjenner fra da han studerte i Australia for fire år siden.

Senere har det vært ulike aktiviteter på Jeju. Øya, som ligger et stykke sør for fastlandet, er kjent som Koreas svar på Hawaii, og det er ikke uten grunn. Med et herlig klima og frodig landskap er det et flott sted å være, og øya er også stedet man gjerne reiser på bryllupsreise til som et nygift koreansk ektepar.

På tross av litt innledende problemer med forsvunnet bagasje og innkjøp av ny dress, har det meste gått på skinner underveis. Været har vært aldeles upåklagelig, og møtet med til dels spesielle kulinariske opplevelser har gått oppsiktsvekkende bra for norske Grandiosa-mager.

Nodi oppholder seg i Sør-Korea også denne uken, men forflyttet seg fredag fra Jeju til byen Busan på fastlandet. Her har helgen blitt tilbragt, før ferden fortsetter videre nordover utover uken. Onsdag er det meningen at det 4 personers store reisefølget skal ankomme hovedstaden Seoul, og her avsluttes også turen med avreise til Norge søndag ettermiddag.

(21.10.2002 kl 06:00)

ØSU-band inntok Sjøhusene

SJØHUSENE: Lørdag gikk veldedighetskonserten ?Noen av de beste? av stabelen på Sjøhusene i Stavanger. Konserten ble arrangert for tredje gang til inntekt for omsorgsstiftelsen.

På plakaten stod det en rekke kjente og ukjente navn som underholdt nærmest kontinuerlig fra 2 forskjellige scener. ØSU var uten tvil det øvingskollektivet som var best representert med hele 4 band. Sinclair & the Rovers, PepTalk og STILL øver alle fast på ØSU, mens Tommy & Tigeren får låne lokalene ved behov.

Alle ØSU-bandene gjorde sitt til at det hele ble en musikalsk festaften for alle fremmøtte, inkludert en liten men i høyeste grad tilstedeværende delegasjon fra hornmusikken.

(21.10.2002 kl 06:00)

Hva hendte med SAKMIL-bussen?

FORUS: Det har lenge vært stille omkring det som en tid var SAKMILs store stolthet - SAKMIL-bussen. Mange har spurt seg hvor den gromme bussen egentlig ble av, og hvorfor den ikke lenger observeres langs veiene.

SAKMIL-nyhetene kan denne uken avsløre at SAKMIL-bussen fortsatt lever, om ikke akkurat i beste velgående. Bussen har siden april stått parkert på et industriområde på Forus, nærmere bestemt hos Rebil A/S. Her ble bussen innlevert til EU-kontroll i vår, og denne avdekket en alvorlig skade på motoren, synliggjort gjennom en god del vann i oljesystemet. Dette gjør at bussen ikke bør kjøres med, siden faren er overhengende for at hele motoren skjærer seg.

Mer presist ligger feilen i noen gummipakninger i sylindrene, som må skiftes. Dette er imidlertid ikke noen enkel operasjon, og skal motoren repareres starter taksameteret på omtrent samme sum som det bussen i sin tid ble kjøpt for. SAKMIL har derfor ikke prioritert å få sving på bussen, som i mellomtiden har hatt en sørgelig tilværelse på Forus. Her har også et ublidt møte med vandaler ført til sprekker i frontruten.

Takk for alt - SAKMIL-bussen er på vei til sitt neste liv.

Flere alternative løsninger har vært diskutert internt i trommestuntgruppen, men det mest aktuelle er nok å selge bussen for en rimelig penge til noen som vil ta på seg bryet å fikse den opp. Bussen er av 1975-årgang, og har dermed bare 3 år igjen før den omfattes av de gunstige reglene for veterankjøretøy. Nylig meldte Østerhus Bilruter sin interesse for bussen, som trolig er i deres eie med det aller første.

Det ser altså ut til å gå mot slutten for SAKMIL-bussen, men i SAKMIL har man den holdningen at det var gøy så lenge det varte. Neste kjøretøyprosjekt blir trolig en luksuslimousin med tilhengerfeste, slik at SAKMIL-hengeren kan tas med ved behov. Det har også vært snakket om å kjøpe inn et eget SAKMIL-helikopter, men dette ligger nok noen år frem i tid.

(21.10.2002 kl 06:00)

Folk & navn: Johnne

I motsetning til Nodi og Hallstein, som ble omtalt i forrige uke, er nok Johnne og John-Axel en langt lettere kobling å forstå. Det hviler likevel et sus av historie over også denne koblingen, som går tilbake til før krigen. I Granberg-familien er John-Axel et navn som går igjen i ulike varianter. Den første, teglverksarbeideren John-Axel Granberg fra Gøteborg, hadde også kallenavnet Johnne og døde i 1943. Hvordan kallenavnet først oppstod er ikke kjent, men det fungerte ihvertfall så bra at John-Axel sin sønn John Aksel overførte det til sin sønn John-Axel, som vi kjenner som dagens Johnne. Han har hatt dette kallenavnet festet til seg så lenge han kan huske.

Tøff som få: Johnne Bond - alias John-Axel Granberg.

En tante bosatt i San Francisco var rundt 1960 på besøk i Norge og reagerte på at alle kalte den da 7 år gamle John-Axel for Johnne. Hun mente at nå måtte det være slutt på dette, siden gutten hadde blitt så stor. Mye tyder dermed på at Johnne aldri ble skikkelig voksen, selv om han er faretruende nær å fylle 50 år. Johnne er ellers et navn som kun brukes av venner og kjente i privat sammenheng. Med Sandnes-sentrum-hatten på er det utelukkende John-Axel som brukes, og dette kan resultere i artige episoder når folk fra flere deler av omgangskretsen er samlet, og navnet Johnne plutselig dukker opp. Den slående likheten mellom Johnne og Pierce Brosnan førte forøvrig til at Johnne Bond ble den store helten på Klepp Hornmusikks konsert i vår.

For sikkerhets skyld har Johnne ellers sørget for å føre navnet videre til neste generasjon. Den yngste sønnen i Granberg-klanen bærer nemlig navnet John Aksel, akkurat som sin farfar.

Neste uke: Litle-Store og Store-Litle

(21.10.2002 kl 06:00)

Rykter & Rauaraddel