Vellykket Irlandsopphold

IRLAND: Forrige mandag kveld vendte Arvid Mæland og et reisefølge på 25, hvor 8 var medlemmer fra Sinclair & the Rovers, tilbake til Sola etter et fantastisk opphold på Irland. SAKMIL-nyhetene bragte forrige uke et referat fra første del av turen, og følger denne uken opp med en beretning om de fire siste dagene.

Irlandsutgaven av Sinclair. Fra venstre KillKenneth, Ole, Sigve, Jonny, Mariann, Gunnar, Arne og Knut Helge.

Fredag
Fredag ettermiddag ankom reisefølget byen Tralee sør-vest i landet. Planen var at bandet her skulle få seg en skikkelig spillejobb på en pub. Dette er ikke alltid like enkelt, men hjemme i Norge hadde Ållveltes-manager Erling Dagsland tilbragt store deler av de to siste døgnene i telefon for å opprette kontakt med et velegnet sted. Etter å ha prøvd flere puber og utesteder, fikk han til slutt napp på puben McDades. Lydutstyr skulle puben holde, mens en lokal trommeslager skulle stille opp med sitt slagverk.

Da bandet dukket opp på McDades tre timer før spilling, hadde imidlertid ikke puben holdt sin del av avtalen om å skaffe lydutstyr. Det så dermed mørkt ut foran kveldens store konsert. Dermed satte roverene i gang med å ringe rundt til sitt kontaktnett i Tralee, som bestod av en trommeslager. Til alt hell var denne trommeslageren med i et band som hadde eget lydutstyr, og etter en liten time var han og hans medmusikere i gang med å rigge dette opp på McDades.

Imens alt dette pågikk, startet de to selvutnevnte Sinclair-managerne Børge & Rune sine viktige oppgaver i forbindelse med spillingen. Siden McDades var tilknyttet et hotell, leiet de like godt et eget rom på hotellet som skulle brukes som musikerrom mellom øktene. Her sørget de for at det var nok å leske seg på for tørste musikere. Rommet ble også brukt til base for en omfattende reklamekampanje foran kveldens store konsert, en kampanje som i hovedsak gikk ut på å kaste plakater i papirflyform ut vinduet.

Live på McDades i Tralee

Spillingen på puben gikk svært bra. Hele reisefølget var på plass og storkoste seg, og alle irske gjester satte tydelig pris på irsk musikk med norsk vri, og stemte velvillig i på refrengene. Ut over i andre sett begynte det virkelig å ta av, noe som resulterte i at en av pubgjestene kastet jakken og tok en irsk danseoppvisning på gulvet.

Kvelden endte med et nachspiel på bandrommet, som av en eller annen grunn ble avbrutt av de ansatte på hotellet etter kort tid. Deretter bar det ut i natten, og enkelte knyttet uttallige kontakter med lokalbefolkningen vha den store klassikeren "Skippy the Bush Kangaroo" fra TV-serien med samme navn.

Det irske publikum satte tydelig pris på musikken.

Lørdag
Om fredagen var en bra dag, med stor stemning under spillingen, skulle lørdagen bli enda bedre og det absolutte høydepunktet på turen. Turfølgets faste bussjåfør fraktet denne dagen følget rundt Ring of Dingle som er en rundtur som starter og stopper i byen Dingle og går ut mot klippene på det vestligste punkt i hele Europa. På turen fikk følget med seg fantastisk irsk natur, som de fleste før kun hadde sett bilder av, med store grønne utmarker, udyrkede heier, små hus, steingarder, gamle ruiner og de mektige klippene ved kysten.

På vei tilbake til byen bestemte Arvid seg for at følget skulle stoppe på en pub hvor det helst ikke hadde vært besøkende før, og gi dem noe å snakke om de neste ukene. Til dette formålet ble den lille puben James Ashe i Camp valgt. Stoppet her ble imidlertid noe lenger enn planlagt, for ikke lenge etter at de første bestillingene av Guinness og Smithwichs gikk over bardisken, sørget en lastebil for at lokalbefolkningen skulle få enda mer å snakke om da den kjørte ned strøm- og telefonkablene som hang over veien og dermed sperret veien videre.

Siden de nå likevel var på en irsk pub og de fleste instrumentene lå i bussen, fant Sinclair ut at de like godt kunne holde en liten spontankonsert til stor glede for turfølget og lokalbefolkning. Hele puben stemte til tider med i allsangen, spesielt da Mariann, Sinclairs nye kvinnelige vokalist, sang Fields of Athenry, en sang som det virker som hele Irland har et forhold til.

Kenneth og Gunnar unplugged på James Ashe.

En lokal pubgjest satte så stor pris på det musikalske innslaget, og iført Sigves sixpence fremførte han to lokale sanger for den norske delegasjonen. En annen av pubgjestene likte også det han hørte, og tipset Arvid om en pub med navn O'Connors i landsbyen Cloghane som kanskje kunne være verdt et besøk.

Da veien endelig var ryddet for kabler og stolper, forlot følget puben, fikk seg en bedre middag, og satte kurs for Cloghane. Inne på O'Connors var det allerede godt med folk, og helt innerst i puben satt to musikere ved et bord og hadde en slags jamsession, slik det ofte pleier å være på pubene når lokale musikere møtes og spiller irsk musikk sammen. Multiinstrumentalisten Gunnar Tønnesen satte seg like godt ned sammen med de to, og fikk låne både mandolin og banjo, og det så raskt ut som om han ikke hadde gjort annet enn å spille irsk musikk.

Etter hvert fikk KillKenneth også låne en gitar mens Sigve fant fram stemmen, og utover kvelden spilte vekselvis Sinclair fra sitt repertoar med god hjelp av de to lokale musikerene og de to sammen med Gunnar som tidvis også ledet an med en og annen jig eller reel.

Gunnar i samspill med to lokale musikere på O'Connors.

For første gang i O'Connors historie ble det også spilt trompet rundt bordet etter at bussjåføren tok veien tilbake til bussen for å hente Oles trompet slik at han skulle få høre sin nye favorittsang: Fiesta.

Søndag

Arvid i supporterutstyr.

Etter å ha tilbragt to netter i Tralee, gikk turen søndag morgen til Dublin hvor reisefølget skulle oppholde seg det siste døgnet. Arvid kunne nok godt tenkt seg å vært på Ullevål noen timer denne dagen, men måtte nøye seg med å iføre seg en rød supporterskjorte. I et desperat forsøk på å få sett noen bilder fra kampen på fjernsyn, ble en pub i Limerick avlagt et besøk. Planen var å stille inn en parabolantenne, men da meldingen om første mål kom allerede etter fire minutter, gikk noe av gnisten ut av forsøkene. De få som sympatiserte med Viking, ble deretter møtt med trusler om å måtte gå til Dublin.

Under dagens lunsjpause i byen Mountrath, var stemningen veldig god, noe som førte til at hele følget stemte i med bordvers og andre allsanger. En kvinnelig besøkende ble så imponert av lyden fra AMS Blandakor, at hun kom inn og ba om autografen til hver enkelt. Deretter ba hun om å få høre Norges nasjonalsang, noe som førte til noe så sjelden som en fremføring av Ja vi elsker på oppfordring.

Søndagen var satt av som frikveld for musikerene i følget, og kvelden i Dublin kunne hver enkel disponere etter eget ønske. En del av følget, med Sinclair-medlemmene i spissen, la kursen mot Tempel Bar og puben the Oliver St. John Gogartys som nærmest ble stamsted for medlemmene av Klepp Hornmusikk under Dublinturen for tre år siden. Målet for besøket var å få en hel kveld med ekte irsk musikk, og på Gogartys blir det daglig servert irsk musikk av høy kvalitet, med dyktige irske musikere plassert rundt bordet. Og musikerene på Gogartys sviktet ikke, og de fleste tilstedeværende fikk seg en stor musikalsk opplevelse.

Kvelden ble for noen avsluttet i hotellbaren, mens andre igjen ble værende litt lenger i byen og påstod ved hjemkomst at de hadde vært på nachspiel med U2.

Mandag
Etter fire dager med Sinclair på veien, begynte Arvid og de andre i følget å få innsikt i hva Arne-tid innebar. Flere andre av medlemmene i bandet var også smittet av sykdommen, noe som førte til at bussen alltid måtte vente på minst to Sinclair-medlemmer ved avgang, og det var faktisk ikke alltid Arne var en av dem.

Siden det ikke var så veldig mange timer til fremmøte på flyplassen, var det viktig å få utnytte formiddagen i Dublin. Arvid så ingen annen mulighet enn å fortelle Kristine, Sigve og Oles søster, at dess senere utsjekkingen ble gjort, dess mindre tid ble det til shopping. Dette førte umiddelbart til en stor vekkekampanje på de rommene som var verst angrepet av Arne-tid-viruset.

Alle reisedeltakerne (med bussjåføren som stand-in for Nodi) samlet siste dag i Jameson fabrikken.

Dagen i Dublin ble brukt til besøk på Guinness-fabrikken, Jameson-fabrikken, shopping og pubbesøk. Siste post på programmet var besøket på det gamle destilleriet for Jameson whiskey og siste gang det var avtalt et klokkeslett for oppmøte for bussavgang. Ikke overraskende slo Arne-tid-viruset til også denne gang, og Arvid bestemte seg for å gi de seks en passelig straff denne gangen: nemlig å kjøre fra dem slik at de selv måtte komme seg til Jameson dersom de ville ha Whiskey, noe de selvfølgelig ville.

Etter å ha lært litt om Jamesons historie, shoppet litt Jameson-effekter og fått i seg litt Whiskey, var det mer eller mindre fastsatte turprogrammet ferdig, og bussen kunne sette kurs for flyplassen. Trette og slitne, men veldig fornøyde, ankom følget Sola en halvtime før midnatt.

(12.11.2001 kl 06:00)