SAKMIL erobret catwalken

SANDNES (KVADRAT): Guttene i SAKMIL var virkelig i sitt ess torsdag kveld, da de kunne marsjere i samlet tropp ut på catwalken på Kvadrat, omgitt av vakre modeller på alle kanter. På torsdagens store moteshow på Kvadrat var det nemlig duket for flere overraskelser, men det var nok SAKMIL som virkelig traff spikeren på hodet.

Humorist Kristan Arntsen, blant annet kjent som Gaute Hårr og underholdningsansvarlig for Gladmat, stod i spissen for et ellevilt show midt i travleste handletid på kjøpesenteret. Her var seriøs mote forenet med humoristiske og til dels håpløse tilfeller av klessmak, og denne kombinasjonen slo virkelig an blant publikum.

Arntsen selv kjørte løpet helt ut, og sjokkerte da han entret catwalken iført en bukse med åpen bakluke. Også Boris Aleksandrov gjorde stor suksess mellom aftenkjoler og elegante festantrekk, da han entret podiet midtveis i forestillingen iført full SAKMIL-uniform. Runden på catwalken ble avsluttet med en hyggelig hilsen til publikum, signert hans bakre deler. Da motevisningen var over, og alle mannekengene stod fint oppstilt langs catwalken, trodde selvsagt alle at det hele var over, og applausen skyllet i bølger gjennom lokalet. Det stilnet imidlertid fort av da plutselig SAKMIL toget mannsterke opp på scenen for å gjennomføre historiens første SAKMIL-catwalk-show. Det ble en full runde med utskjelling, inspeksjon og trommestunt før SAKMIL velfortjent kunne ta i mot publikums hyllest, og fortsette en liten runde rundt i gangene på Kvadrat.

Årets julemote. Trommen kan medbringes ved behov.

Kilder i motebransjen uttaler til SAKMIL-nyhetene at moten fra nå av aldri vil bli den samme. "-Om et par uker kan du trolig kjøpe røde strømpebukser og hullete jakker på Dressmann", sier de anonyme kildene til SAKMIL-nyhetene, og ser for seg en julefeiring full av moteriktige SAKMIL-sympatisører.

(12.11.2001 kl 06:00)

Lørdagsturne med SAKMIL

NÆRBØ/KÅSEN: Lørdag kveld var det duket for nok en omfattende runde med SAKMIL i førersetet. I utgangspunktet var det snakk om to viktige oppdrag denne kvelden, men med et par ekstra gratisstunt ble det i alt 4 spillinger ulike steder på Jæren.

Første stopp på kveldens turne var på Nærbø og forsamlingshuset ved Kafe Jærbuen. Her arrangerte Åna Kretsfengsel sitt julebord (for de ansatte, red.anm), og SAKMIL stormet på sedvanlig vis inn på festen og kuppet hele showet. I kjent stil ble Store-Litle kommandert opp fra sin plass i salen, og snart var et komplett SAKMIL-stunt i ferd med å fylle lokalene.

På vei nordover på Jæren igjen gikk turen først innom Jæren Hotell på Bryne, der Brynes fotballspillere var samlet for å feire sin fornyede tippeligakontrakt. Her ble Dejan Pavlovic kommandert frem av overkommandør Rævhodl, som foretok en rask inspeksjon og deretter tok på seg Pavlovic-sveisen selv også.

Det var en 4-mannsutgave av SAKMIL som sikret seieren i Huse På Jæren.

Videre gikk ferden til klubbhuset på Kåsen, der det var stor fest for dem som gikk ut fra Klepp Ungdomsskule for 10 år siden. Til stor suksess og med perfekt timing marsjerte SAKMIL inn og gjennomførte et forrykende show.

Til slutt var turen kommet til AMS Reiser like ved, der Reisemål Jæren arrangerte en stor fest. Også her gjorde SAKMIL stor suksess, og en vellykket turnekveld var over.

(12.11.2001 kl 06:00)

Erling Dag ble 50 og ble hyllet av SSSS

BRYNE: Lørdag fylte Klepp Hornmusikks store hornist Erling Dag Braut et halvt hundre år, og slikt går selvsagt ikke upåaktet hen i miljøet. SveinSvoll SwingerS (SSSS) har etterhvert opparbeidet seg rutine i nattlige geriljaspillinger, og det var derfor helt naturlig at stuntgeriljaorkesteret rykket ut for å vekke den sovende jubilanten.

Det hele startet i 2-tiden natt til lørdag, da en bil med SSSS i stoppet utenfor Magnes residens på Bryne. Ole og Jonny ble sendt inn for å hente Magne, som alle trodde lå og sov og slett ikke var interessert i å være med ut. Henteoppdraget drøyde imidlertid en lang stund, og de som satt igjen i bilen ble etterhvert noe bekymret for hva som hadde hendt.

Det lange oppholdet hadde imidlertid sin helt naturlige forklaring. Før Ole og Jonny fikk sjansen til å si noe som helst, hadde Magne nemlig invitert dem inn på et glass cognac, noe som selvsagt ble akseptert med en gang. Dermed var det en svært fornøyd gjeng som satt rundt bordet da Gillen etterhvert ble sendt inn for å hente de 3.

Hos Erling Dag var det imidlertid mindre liv, og selv om halve Bryne visstnok hørte Gammel Neger, måtte SSSS spille seg langt inn i sang nummer to før det var liv å spore hos jubilanten. Da de omsider ble sluppet inn, ble de møtt av et svært så hyggelig vertskap som serverte kaffe, konfekt og akevitt. Jubilanten selv var strålende fornøyd med å ha blitt vekket av frisk geriljamusikk.

Den offisielle delen av jubileet ble arrangert over et halvt døgn senere på ostelageret på Klepp Stasjon, og selvsagt med opptil flere representanter fra Klepp Hornmusikk.

(12.11.2001 kl 06:00)

Vellykket Irlandsopphold

IRLAND: Forrige mandag kveld vendte Arvid Mæland og et reisefølge på 25, hvor 8 var medlemmer fra Sinclair & the Rovers, tilbake til Sola etter et fantastisk opphold på Irland. SAKMIL-nyhetene bragte forrige uke et referat fra første del av turen, og følger denne uken opp med en beretning om de fire siste dagene.

Irlandsutgaven av Sinclair. Fra venstre KillKenneth, Ole, Sigve, Jonny, Mariann, Gunnar, Arne og Knut Helge.

Fredag
Fredag ettermiddag ankom reisefølget byen Tralee sør-vest i landet. Planen var at bandet her skulle få seg en skikkelig spillejobb på en pub. Dette er ikke alltid like enkelt, men hjemme i Norge hadde Ållveltes-manager Erling Dagsland tilbragt store deler av de to siste døgnene i telefon for å opprette kontakt med et velegnet sted. Etter å ha prøvd flere puber og utesteder, fikk han til slutt napp på puben McDades. Lydutstyr skulle puben holde, mens en lokal trommeslager skulle stille opp med sitt slagverk.

Da bandet dukket opp på McDades tre timer før spilling, hadde imidlertid ikke puben holdt sin del av avtalen om å skaffe lydutstyr. Det så dermed mørkt ut foran kveldens store konsert. Dermed satte roverene i gang med å ringe rundt til sitt kontaktnett i Tralee, som bestod av en trommeslager. Til alt hell var denne trommeslageren med i et band som hadde eget lydutstyr, og etter en liten time var han og hans medmusikere i gang med å rigge dette opp på McDades.

Imens alt dette pågikk, startet de to selvutnevnte Sinclair-managerne Børge & Rune sine viktige oppgaver i forbindelse med spillingen. Siden McDades var tilknyttet et hotell, leiet de like godt et eget rom på hotellet som skulle brukes som musikerrom mellom øktene. Her sørget de for at det var nok å leske seg på for tørste musikere. Rommet ble også brukt til base for en omfattende reklamekampanje foran kveldens store konsert, en kampanje som i hovedsak gikk ut på å kaste plakater i papirflyform ut vinduet.

Live på McDades i Tralee

Spillingen på puben gikk svært bra. Hele reisefølget var på plass og storkoste seg, og alle irske gjester satte tydelig pris på irsk musikk med norsk vri, og stemte velvillig i på refrengene. Ut over i andre sett begynte det virkelig å ta av, noe som resulterte i at en av pubgjestene kastet jakken og tok en irsk danseoppvisning på gulvet.

Kvelden endte med et nachspiel på bandrommet, som av en eller annen grunn ble avbrutt av de ansatte på hotellet etter kort tid. Deretter bar det ut i natten, og enkelte knyttet uttallige kontakter med lokalbefolkningen vha den store klassikeren "Skippy the Bush Kangaroo" fra TV-serien med samme navn.

Det irske publikum satte tydelig pris på musikken.

Lørdag
Om fredagen var en bra dag, med stor stemning under spillingen, skulle lørdagen bli enda bedre og det absolutte høydepunktet på turen. Turfølgets faste bussjåfør fraktet denne dagen følget rundt Ring of Dingle som er en rundtur som starter og stopper i byen Dingle og går ut mot klippene på det vestligste punkt i hele Europa. På turen fikk følget med seg fantastisk irsk natur, som de fleste før kun hadde sett bilder av, med store grønne utmarker, udyrkede heier, små hus, steingarder, gamle ruiner og de mektige klippene ved kysten.

På vei tilbake til byen bestemte Arvid seg for at følget skulle stoppe på en pub hvor det helst ikke hadde vært besøkende før, og gi dem noe å snakke om de neste ukene. Til dette formålet ble den lille puben James Ashe i Camp valgt. Stoppet her ble imidlertid noe lenger enn planlagt, for ikke lenge etter at de første bestillingene av Guinness og Smithwichs gikk over bardisken, sørget en lastebil for at lokalbefolkningen skulle få enda mer å snakke om da den kjørte ned strøm- og telefonkablene som hang over veien og dermed sperret veien videre.

Siden de nå likevel var på en irsk pub og de fleste instrumentene lå i bussen, fant Sinclair ut at de like godt kunne holde en liten spontankonsert til stor glede for turfølget og lokalbefolkning. Hele puben stemte til tider med i allsangen, spesielt da Mariann, Sinclairs nye kvinnelige vokalist, sang Fields of Athenry, en sang som det virker som hele Irland har et forhold til.

Kenneth og Gunnar unplugged på James Ashe.

En lokal pubgjest satte så stor pris på det musikalske innslaget, og iført Sigves sixpence fremførte han to lokale sanger for den norske delegasjonen. En annen av pubgjestene likte også det han hørte, og tipset Arvid om en pub med navn O'Connors i landsbyen Cloghane som kanskje kunne være verdt et besøk.

Da veien endelig var ryddet for kabler og stolper, forlot følget puben, fikk seg en bedre middag, og satte kurs for Cloghane. Inne på O'Connors var det allerede godt med folk, og helt innerst i puben satt to musikere ved et bord og hadde en slags jamsession, slik det ofte pleier å være på pubene når lokale musikere møtes og spiller irsk musikk sammen. Multiinstrumentalisten Gunnar Tønnesen satte seg like godt ned sammen med de to, og fikk låne både mandolin og banjo, og det så raskt ut som om han ikke hadde gjort annet enn å spille irsk musikk.

Etter hvert fikk KillKenneth også låne en gitar mens Sigve fant fram stemmen, og utover kvelden spilte vekselvis Sinclair fra sitt repertoar med god hjelp av de to lokale musikerene og de to sammen med Gunnar som tidvis også ledet an med en og annen jig eller reel.

Gunnar i samspill med to lokale musikere på O'Connors.

For første gang i O'Connors historie ble det også spilt trompet rundt bordet etter at bussjåføren tok veien tilbake til bussen for å hente Oles trompet slik at han skulle få høre sin nye favorittsang: Fiesta.

Søndag

Arvid i supporterutstyr.

Etter å ha tilbragt to netter i Tralee, gikk turen søndag morgen til Dublin hvor reisefølget skulle oppholde seg det siste døgnet. Arvid kunne nok godt tenkt seg å vært på Ullevål noen timer denne dagen, men måtte nøye seg med å iføre seg en rød supporterskjorte. I et desperat forsøk på å få sett noen bilder fra kampen på fjernsyn, ble en pub i Limerick avlagt et besøk. Planen var å stille inn en parabolantenne, men da meldingen om første mål kom allerede etter fire minutter, gikk noe av gnisten ut av forsøkene. De få som sympatiserte med Viking, ble deretter møtt med trusler om å måtte gå til Dublin.

Under dagens lunsjpause i byen Mountrath, var stemningen veldig god, noe som førte til at hele følget stemte i med bordvers og andre allsanger. En kvinnelig besøkende ble så imponert av lyden fra AMS Blandakor, at hun kom inn og ba om autografen til hver enkelt. Deretter ba hun om å få høre Norges nasjonalsang, noe som førte til noe så sjelden som en fremføring av Ja vi elsker på oppfordring.

Søndagen var satt av som frikveld for musikerene i følget, og kvelden i Dublin kunne hver enkel disponere etter eget ønske. En del av følget, med Sinclair-medlemmene i spissen, la kursen mot Tempel Bar og puben the Oliver St. John Gogartys som nærmest ble stamsted for medlemmene av Klepp Hornmusikk under Dublinturen for tre år siden. Målet for besøket var å få en hel kveld med ekte irsk musikk, og på Gogartys blir det daglig servert irsk musikk av høy kvalitet, med dyktige irske musikere plassert rundt bordet. Og musikerene på Gogartys sviktet ikke, og de fleste tilstedeværende fikk seg en stor musikalsk opplevelse.

Kvelden ble for noen avsluttet i hotellbaren, mens andre igjen ble værende litt lenger i byen og påstod ved hjemkomst at de hadde vært på nachspiel med U2.

Mandag
Etter fire dager med Sinclair på veien, begynte Arvid og de andre i følget å få innsikt i hva Arne-tid innebar. Flere andre av medlemmene i bandet var også smittet av sykdommen, noe som førte til at bussen alltid måtte vente på minst to Sinclair-medlemmer ved avgang, og det var faktisk ikke alltid Arne var en av dem.

Siden det ikke var så veldig mange timer til fremmøte på flyplassen, var det viktig å få utnytte formiddagen i Dublin. Arvid så ingen annen mulighet enn å fortelle Kristine, Sigve og Oles søster, at dess senere utsjekkingen ble gjort, dess mindre tid ble det til shopping. Dette førte umiddelbart til en stor vekkekampanje på de rommene som var verst angrepet av Arne-tid-viruset.

Alle reisedeltakerne (med bussjåføren som stand-in for Nodi) samlet siste dag i Jameson fabrikken.

Dagen i Dublin ble brukt til besøk på Guinness-fabrikken, Jameson-fabrikken, shopping og pubbesøk. Siste post på programmet var besøket på det gamle destilleriet for Jameson whiskey og siste gang det var avtalt et klokkeslett for oppmøte for bussavgang. Ikke overraskende slo Arne-tid-viruset til også denne gang, og Arvid bestemte seg for å gi de seks en passelig straff denne gangen: nemlig å kjøre fra dem slik at de selv måtte komme seg til Jameson dersom de ville ha Whiskey, noe de selvfølgelig ville.

Etter å ha lært litt om Jamesons historie, shoppet litt Jameson-effekter og fått i seg litt Whiskey, var det mer eller mindre fastsatte turprogrammet ferdig, og bussen kunne sette kurs for flyplassen. Trette og slitne, men veldig fornøyde, ankom følget Sola en halvtime før midnatt.

(12.11.2001 kl 06:00)

En fargerik reiseleder

IRLAND: I en årrekke har Arvid Mæland, eller dr. Arvid som han liker å kalle seg i utlandet, reist rundt til alle verdenshjørner med store og små reisefølger. Arvid har sin helt egen stil for gjennomføring av reiser, og liker svært godt å skyte fra hoften, som han selv kaller det. Dersom man er opptatt av å følge et punktlig og detaljert reiseprogram, bør man kanskje se seg om etter andre reisebyrå enn AMS Reiser.

Selv om ikke alt var like planlagt på forhånd, ble Irlandsturen en svært innholdsrik tur på mange måter. Ved avreise hadde Arvid som vanlig en noenlunde oversikt over ting han hadde lyst å gjennomføre, men det endelige programmet ble satt opp etter hvert. Turens bussjåfør satte pris på at det for engangs skyld ikke var noe detaljplanlagt reiseprogram å forholde seg til, og svingte gladelig bussen den veien Arvid pekte.

Dr. Arvid så langt vest i Europa det er mulig å komme.

Ellers er Arvid veldig opptatt av at det hele tiden er god stemning i bussen, og tar heller en god historie i stedet for å fortelle når hver enkel kirke er bygd. I tillegg har han lagt seg til sitt eget språkbruk med mangt et godt uttrykk. Dette førte til mang en god latter i bussen. Noen av uttalelsene og uttrykkene følger her:

Publiste for Irlandsturen

Moby Dick - en ganske typisk irsk pub.

IRLAND: Som på de andre britiske øyer er puben det viktigste møtestedet i Irland. Det første som møter en når en kjører inn i små og store landsbyer, er Guinness-logoen som henger utenfor alle pubene oppover hovedgaten.

Når en besøker Irland er det derfor viktig å få med seg noen pubbesøk. Det ble derfor på denne turen ført en protokoll over de pubene som ble besøkt. Protokollen bestod til slutt av 28 godkjente puber og barer av ulike størrelser. Siden ikke reisefølge til enhver tid var samlet, omfatter nok ikke denne listen alle pubene som ble besøkt, men den skal hvert fall gi en grov oversikt. Av ulike grunner kan dessuten inneholde en del feilstavinger på pub eller by.

Nystartet Fiesta fanklubb

IRLAND: Sinclair & the Rovers har en del svært så trofaste fan, og turdeltaker Børge er nok trolig den største av dem alle, hvert fall er han etter hvert blitt den som har overvært flest utespillinger. Naturlig nok har han etterhvert også fått seg en og annen favoritt i repertoaret, og favoritten over alle favoritter er Pouges-sangen Fiesta (som ikke har noe med biler å gjøre).

Børge & Rune, lederduoen i den nye fanklubben og selverklærte managerene, sjekker at riggingen går riktig for seg.

Så godt liker Børge Sinclairs versjon av denne sangen, at han sammen med kompanjong Rune har besluttet å starte en egen fanklubb for sangen. Så vidt SAKMIL-nyhetene kjenner til, blir dermed Sinclair & the Rovers det første bandet i verden med fanklubb for en spesiell sang, og det uten å ha en fanklubb for selve bandet.

Den irske bussjåføren er allerede gjort til æresmedlem i klubben. Denne tittelen fikk han etter at han ved rundt-bordet spillingen på O'Connors lette gjennom hele bussen for å finne trompeten som er et sentralt instrument i sangen, bare for å få høre sin nye favoritt enda en gang. Versjonen som ble framført ved denne spillingen, var riktignok noe amputert, men skaffet kanskje den nystartede fanklubben noen nye potensielle medlemmer.

Planene rundt klubben er foreløpig nokså vage, men det er på det rene at det vil komme ut en egen klubbavis med navnet Fiesta Times. Dessuten planlegger lederduoen å følge med orkesteret til Rauland andre helgen i desember for å høre hvordan deres favorittsang låter på Rauland Kroa. SAKMIL-nyhetene vil forsøke å holde sine lesere informert i den videre utviklingen av turen, og regner med å komme tilbake med informasjon om både hvordan en blir medlem, og når og hvordan Fiesta Times skal distribueres.

(12.11.2001 kl 06:00)

Anda - Jærens nye filmsenter

ANDA/ØSU: Anda seiler opp som et nytt lokalt filmsenter etter at det den siste uken har foregått innspillinger av to filmer på Slavefarmen. Gillen er selv sentral i en av filmene, mens hans sønn Tore de France deltar som skuespiller i begge filmene.

Noen av de siste scenene i UND&BJOR's nye film hvor Gillen har hovedrollen som Kevin, ble lørdag spilt inn i redskapshallen på garden. Rollelisten til filmen høres svært så spennende ut og blant de som deltok foran kameraet på lørdag var navn som Litle-store, dr. Arvid, Tore de France og SveinSvoll SwingerS samt representanter fra TV-Vest, Marco Polo sportsdrikk og DBS. Det at filmen er spilt inn på opptil flere kontinenter gjør heller ikke produksjonen noe mindre interessant. Filmen er for øvrig sponset av Plenkrutt, AMS Reiser, Marco Polo og DBS.

UND&BJOR er ikke de eneste som spiller inn film på Anda, også Jonny har funnet ut at slavefarmen har mye til felles med Hollywood. Filmen spilles inn i forbindelse med en oppgave på medialinjen på høgskolen, og som skuespillerene har Jonny fått med seg slavesønnen Tore de France, MacIdar, Rune og Espen.

Om det er framgang i de to filmene fra filmmiljøet på Anda, virker det som om det er full stillstand på USØ Pictures for tiden. Den lenge lovte filmen Ø-Files Part I lar hvert fall vente på seg. Årsaken til utsettelsen skal visstnok være lydproblemer som skyldes manglende lyd på overvåkingskameraet som ble brukt.

SAKMIL-nyhetene vil i tiden fremover følge med i utviklingen i det stadig ekspanderende filmmiljøet på Anda og Jæren for øvrig, og holde sine lesere oppdatert i alt fra filminnspillinger til premierefester.

(12.11.2001 kl 06:00)

Rykter & Rauaraddel