Stor konsert for lite publikum

KLEPPE: Kulturdagene i Klepp ble innledet fredag. På forhånd var konserten med Vivace og Jan Eggum i Klepp Rådhus regnet som selve åpningsforestillingen for årets kulturdager, og med festsalen som konsertarena var det plass til over 350 mennesker.Det var også ventet en del publikum til konserten.

Kultur i Klepp: Vivace og Jan Eggum Festsalen, Klepp Rådhus Publikum: 34(!) betalende Jan Eggum Vivace

Kleppsbuen lar seg imidlertid ikke imponere, verken av afrikansk korsang eller melankolske rikskjendiser og bergensere av typen Jan Eggum. Kun 34 betalende tilhørere fant det bryet verdt å legge turen innom på fredagens konsert, og det sier seg selv at dette fyller lite opp i en så stor sal som festsalen.

Dette preget også kveldens konsert, som begynte med blandakoret Vivace sitt Afrika-program. Afrikansk musikk har lenge vært en rød tråd i korets opptredener, og med Store-Litle som innleid perkusjonist på djembe var det så absolutt afrikanske takter over sangen. Ingen skal ta fra Vivace at de trolig er det musikalsk sett beste koret på Jæren, men det blir unektelig litt ufrivillig komisk når korets medlemmer skal svinge seg i takt med musikken de fremfører.

De fleste har nok latt seg imponere av hvordan afrikanske musikere formelig lever seg inn i rytmene de spiller, men overført til stive og trauste jærbuer så blir det hele nærmest en parodi på den afrikanske stilen. Med unntak av dirigent Johnny Fosse og korets sopraner, som virkelig så ut til å svinge seg i dansen, blir det hele litt saltstøtteaktig og unaturlig. Samtidig mister koret mye av kommunikasjonen med publikum når alle konsentrert står og stirrer på dirigenten i midten og prøver å følge hans bevegelser.

Selv om SAKMIL-nyhetene ikke helt lot seg rive med i den rytmiske dansen, fungerer Vivace sitt program likevel godt, og er til de grader nyskapende i det jærske korlandskapet. Musikalsk er koret meget bra, og det er lett å forstå at Vivace har hatt stor suksess med denne fremføringen.

Det er likevel et godt stykke igjen til den såkalte melankolske bergenseren Jan Eggum. Han fikk regjere scenen alene etter at Vivace hadde gjort seg ferdig, og var mer enn profesjonell nok til å takle det meget eksklusive publikummet. Proppfull av selvironi, og med tørrvittige og sylskarpe kommentarer mellom numrene, er Eggum til tider ustyrtelig morsom. Jan Eggum er nok heller ikke fullt så melankolsk som han prøver å gi inntrykk av gjennom sin visesang, og i sitt rikholdige repertoar har han stort sett viser som handler om alt og ingenting.

Eggum må nemlig være svært filosofisk anlagt. Han går og tenker på de små, men viktige spørsmålene i livet, som for eksempel i en av hans viser: Hva om bananer var blå, og epler var rosa, og alle var fargeblinde? Da ville jo verden være akkurat som før, og det er jo kjedelig.

Kjedelig er i alle fall Jan Eggum definitivt ikke, og det var synd at han ikke fikk et større publikum. De som var der fikk i alle fall med seg en stor konsertopplevelse, og fikk servert ekstranummer på kjøpet.

(03.11.2003 kl 06:00)