CHICAGO: Med sommerfugler i magen og opptil flere flyturer i sikte var det en forventningsfull gjeng som reiste av gårde med Chicago som endelig reisemål mandag kveld og tirsdag morgen. Etter en kort oppsamlingsrunde på Arlanda utenfor Stockholm var det 18 mann store reisefølget endelig klare for avgang med SK945. Det ble forøvrig en flytur som forløp aldeles uten problemer, og den fryktede sikkerhetskontrollen ved ankomst til USA viste seg også å være særdeles oppskrytt.
|
Fiesta-Ole, Børge, Merete, Mariann, KillKenneth, Jonny og Kjetil foran en av verdens høyeste bygninger, Sears Towers. |
|
Vel fremme, og etter at turdeltaker nr 19 var vel på plass, bar det ikke uventet til nærmeste irske pub, hvor de fleste ble værende resten av dagen og kvelden, sterkt preget av jetlag og en lang reise. Dagen etter var derimot stemningen betydelig lettere og mer entusiastisk, og det meste av denne dagen ble brukt til utforsking av Downtown Chicago, med utsikten fra Sears Tower som dagens første mål.
Med spillefri for Sinclair & the Rovers om kvelden, ble noen alternative utesteder i byen utforsket på onsdagskvelden, mens spillestedet The Abbeys stort sett var basen de andre kveldene.
Det viste seg forøvrig raskt at Chicago ikke har tilnavnet The Windy City uten grunn. Særlig torsdag blåste det med nesten storm i kastene, med en iskald og bitende vind fra det høye nord. Været forøvrig har derimot vært bra, med mye sol fra nesten skyfri himmel.
Sinclair & the Rovers spilte på The Abbeys både torsdag, fredag og lørdag. Til tross for et varierende publikum ble bandet godt mottatt alle dager, og stemningen steg i takt med allsangen da de mest kjente pubsviskene ble servert.
Det var likevel lørdagen som ble det store høydepunktet. Dagen startet tidlig med irsk frokost, før den store St. Patricks Day paraden var neste post på programmet nede i byen. Her gikk over 100 ulike institusjoner, samt en rekke lokale high school bands og orkestre i et over to timer langt opptog, som ble direkteoverført på fjernsyn og samlet store mengder tilskuere langs ruten.
|
Paraden for St. Patricks Day varte i over to timer og ble direkteoverført på flere TV-stasjoner. |
|
For en nordmann ble det hele nesten som 17. mai, selv om irene og ikke minst amerikanerne nok har et godt stykke igjen til de norske folketogene. SAKMIL-nyhetene sitter også igjen med en følelse av at St. Patricks Day nok er mye større i USA enn dagen noen gang har vært i Irland. Det kunne nesten virke som om alle amerikanere faktisk stammer fra Irland denne dagen.
På The Abbeys varte folkefesten en hel dag til ende, og Sinclair & the Rovers spilte denne ettermiddagen og kvelden som ett av flere band, deriblant et av de beste live-bandene SAKMIL-nyhetene noensinne har sett og hørt, The McCabes. Stemingen var skyhøy hele tiden, med barn, unge og eldre i skjønn forening, og innslag av både sekkepipeorkestre, irske dansere og tradisjonell irsk musikk. En enorm entusiasme ble lagt for dagen over alt som skjedde, og akkurat denne lørdagen var det så mye grønt å se overalt at man skulle tro at Chicago var en irsk storby.
|
Sinclair & the Rovers på scenen lørdag, under det som ble en stor folkefest. |
Det har med andre ord vært et begivenhetsrikt opphold i The WIndy City, og både byliv, uteliv har blitt grundig utforsket, uten at man trolig har rukket over mer enn en liten brøkdel av det som finnes. Trolig kan en del av turdeltakerne også vente seg et hardt møte med bankkontoer og kredittkortregninger etter hjemkomst mandag ettermiddag.
(15.03.2004 kl 06:00) |