Folkefest og hyllest i Chicago

CHICAGO: Med sommerfugler i magen og opptil flere flyturer i sikte var det en forventningsfull gjeng som reiste av gårde med Chicago som endelig reisemål mandag kveld og tirsdag morgen. Etter en kort oppsamlingsrunde på Arlanda utenfor Stockholm var det 18 mann store reisefølget endelig klare for avgang med SK945. Det ble forøvrig en flytur som forløp aldeles uten problemer, og den fryktede sikkerhetskontrollen ved ankomst til USA viste seg også å være særdeles oppskrytt.

Fiesta-Ole, Børge, Merete, Mariann, KillKenneth, Jonny og Kjetil foran en av verdens høyeste bygninger, Sears Towers.

Med spillefri for Sinclair & the Rovers om kvelden, ble noen alternative utesteder i byen utforsket på onsdagskvelden, mens spillestedet The Abbeys stort sett var basen de andre kveldene.

Det viste seg forøvrig raskt at Chicago ikke har tilnavnet The Windy City uten grunn. Særlig torsdag blåste det med nesten storm i kastene, med en iskald og bitende vind fra det høye nord. Været forøvrig har derimot vært bra, med mye sol fra nesten skyfri himmel.

Sinclair & the Rovers spilte på The Abbeys både torsdag, fredag og lørdag. Til tross for et varierende publikum ble bandet godt mottatt alle dager, og stemningen steg i takt med allsangen da de mest kjente pubsviskene ble servert.

Det var likevel lørdagen som ble det store høydepunktet. Dagen startet tidlig med irsk frokost, før den store St. Patricks Day paraden var neste post på programmet nede i byen. Her gikk over 100 ulike institusjoner, samt en rekke lokale high school bands og orkestre i et over to timer langt opptog, som ble direkteoverført på fjernsyn og samlet store mengder tilskuere langs ruten.

Paraden for St. Patricks Day varte i over to timer og ble direkteoverført på flere TV-stasjoner.

På The Abbeys varte folkefesten en hel dag til ende, og Sinclair & the Rovers spilte denne ettermiddagen og kvelden som ett av flere band, deriblant et av de beste live-bandene SAKMIL-nyhetene noensinne har sett og hørt, The McCabes. Stemingen var skyhøy hele tiden, med barn, unge og eldre i skjønn forening, og innslag av både sekkepipeorkestre, irske dansere og tradisjonell irsk musikk. En enorm entusiasme ble lagt for dagen over alt som skjedde, og akkurat denne lørdagen var det så mye grønt å se overalt at man skulle tro at Chicago var en irsk storby.

Sinclair & the Rovers på scenen lørdag, under det som ble en stor folkefest.

Det har med andre ord vært et begivenhetsrikt opphold i The WIndy City, og både byliv, uteliv har blitt grundig utforsket, uten at man trolig har rukket over mer enn en liten brøkdel av det som finnes. Trolig kan en del av turdeltakerne også vente seg et hardt møte med bankkontoer og kredittkortregninger etter hjemkomst mandag ettermiddag.

(15.03.2004 kl 06:00)

Dukket opp som vanlig

CHICAGO: Sinclair-fan, Residence-manager og morogutt Kylling-Børge skulle av ulike årsaker ikke bli med til Chicago. Dette hadde han med stor misunnelse proklamert lenge før avreisen skulle skje på mandag og tirsdag, og de fleste hadde også kjøpt unnskyldningen om at det ikke passet denne gangen.

Tydelig tilfreds med seg selv dukket Børge plutselig opp på hotellet.

Vel fremme, etter en kort utsjekking av konsertlokalene på The Abbeys, var det en lettere sliten forsamling som ankom Days Inn Hotel på Diversey Parkway i Chicago. Det var derfor ingen som tok særlig notis av den Elvis-lignende personen med solbriller som satt i et hjørne og fulgte med.

Etter at han plutselig hadde lurt seg med i en heis og siden kom ned igjen til resepsjonen ble det raskt klart at den mystiske mannen var Børge i egen person, tydelig tilfreds med å ha lurt alle nok en gang.

Det var imidlertid få som ble særlig overrasket.

(15.03.2004 kl 06:00)

Mange tilreisende til Sinclair

CHICAGO: Det var mange som hadde fått med seg at Sinclair & the Rovers skulle spille på The Abbeys. Ikke bare hadde innehaveren Pat og hans medarbeidere sørget for god annonsering lokalt, men før avreise hjemmefra sørget også manager Erling Dagsland for å sende ut e-poster til omtrent alt som kunne finnes av norskrelaterte ting i Chicago-området.

Thomas og Lynn Søve Maxson fra USA, men med norske røtter, kjørte i over en time for å få med seg Sinclair & the Rovers.

Lørdag kveld, på den store feiringen av St. Patricks Day, var det også lusekofter å se i lokalene. Da dukket nemlig selveste generalkonsulen i Chicago, Per Bye Ohrstrom, opp sammen med sin kone og to andre par, og også de kom til The Abbeys bare for å høre på Sinclair & the Rovers.

Generalkonsul Per Bye Ohrstrom (i midten bak) og hans følge sammen med Sinclair & the Rovers. Fremst Kyle O'Donoughe med det irske flagget.

Denne kvelden dukket også en kjent t-skjorte fra Woodstokka 2003 opp i forsamlingen, og dette viste seg å være Larry Berlin, som tilfeldigvis befant seg på Stokka da den legendariske festivalen ble arrangert i august i fjor.

For bandet var disse eksklusive gjestene en ekstra fjær i hatten, og som takk for fremmøtet var roverne selvsagt rause med utdeling av t-skjorter.

(15.03.2004 kl 06:00)

St. Patricks Day - en irsk verdensbegivenhet

St. Patrick slik man forestiller seg at han var.

Dagen feires til ære for en Patrick som ble født på 400-tallet i enten Wales eller Skottland. I ung alder ble han tatt til fange av irske omstreifere på plyndretokt, og han tilbrakte seks år som slave før han klarte å rømme fra landet og endte opp som munk i Frankrike. Flere år senere vendte han imidlertid tilbake til irland, denne gang for å kristne det hedenske folket der.

I tillegg til å ha bidratt til kristningen av landet, skal han også være den som er opphavet til at shamrocken (trekløveren) er blitt et av Irlands fremste nasjonalsymbol. Og som om ikke dette er nok, skal han i følge legendene være den som ved å slå på trommer sørget for at slangen, som var et hedensk dyr, ble utryddet fra øya.

Dette synes irer og andre verden over altså at det er god grunn til å feire, og på mange måter har dagen fått litt av den samme statusen som 17. mai hjemme.

(15.03.2004 kl 06:00)

Ny kunst på Anda

ANDA: Etter at det nå har gått halvannen uke siden det famøse kunstverket "Stone Cab" ble solgt til en lokal oppkjøper på Forus, har konturene av et nytt kunstverk åpenbart seg på den nordre delen av Gillens Slavefarm.

Synlig fra både Postvegen og Stasjonsvegen har nemlig en kolossal isskulptur dukket opp, og dette utgjør det siste tilskuddet på stammen av originale kunstverk på gårdsbruket.

Den kjente kunstneren Gilliano slår inn på nye stilretninger.

Gillen, som i kunstmiljøet bare omtales som Gilliano, hevder overfor SAKMIL-nyhetene at den nye kunsten ble til i et forsøk på å illustrere naturens skjønnhet gjennom årstidene. Vinteren på Jæren har forlengst blitt avløst av varmende solstråler og spirende blomster i bedene, men fortsatt er det kaldt nok enkelte dager og netter til at et kunstverk av is faktisk overlever.

Is er også et høyst levende materiale, og kunstverket i nærheten av transformatorstasjonen på Anda er således i stadig forandring, helt til også det må gi tapt for lysere og varmere tider.

Etter det SAKMIL-nyhetene erfarer skal det nye kunstverket ha blitt til gjennom en saktegående prosess hele vinteren igjennom, som et resultat av en vannlekkasje. Vakkert og slående er det uansett, og iskunst på Jæren er jo slett ikke noe dagligdags syn.

(15.03.2004 kl 06:00)

Mystisk nedtelling

KLEPPE: Et mystisk tall har dukket opp på websidene til Klepp Hornmusikk. Tallet minker med 1 for hver dag, og med litt enkel hoderegning kan det se ut som om det telles ned mot 1. april, uvisst av hvilken grunn.

Observatører SAKMIL-nyhetene har vært i kontakt med er usikre på hvordan de skal tolke den noe anonyme nedtellingen, men frykter at tidenes aprilspøk skal være på gang. Det som imidlertid taler i mot et slikt forløp, er at ekte aprilspøker sjelden annonseres på forhånd eller er befengt med særlig oppmerksomhet før de faktisk utføres.

Det er imidlertid bred enighet om at det sikreste trolig er å vente å se hva som skjer. Årets første aprildag er forøvrig på en torsdag, og ordinær øvingsdag for Klepp Hornmusikk.

(15.03.2004 kl 06:00)

Rykter & Rauaraddel