Sinatra-elskernes store kveld

Yngvar Numme og Orstad Storband goes Sinatra Sandnes Kulturhus 22.04.2006 Publikum: ca 350

Allerede fra starten av ble listen lagt farlig høyt, og etter et kjapt åpningsnummer fra det meget velspillende Orstad Storband, entret Yngvar Numme scenen til stor jubel. Med sin karakteristiske figur som ble udødeliggjort da han skulle synge New York New York etter å ha øvd til en plate med hakk i, tok han salen med storm og høstet både applaus og latter. Det ble forøvrig ikke noe gjensyn med Ny Jokke, Ny Jokke på denne konserten, men den noe enfoldige skikkelsen hadde jo nå lært seg Bjøro Håland etter å ha gått til innkjøp av en kassettspiller med noe ujevn fart.

Yngvar Numme og Orstad Storband imponerte stort i kulturhuset. Her er Numme i sin udødelige Ny-Jokke-skikkelse, men denne gang var det Bjøro Håland fra kassettspiller han prøvde å etterligne.

Det var likevel først og fremst sangeren og entertaineren Yngvar Numme som viste seg frem på lørdag. Sinatra-sanger som Under My Skin, The Lady is a Tramp, og ikke minst den mektige My Way mot slutten kom som perler på en snor. Ingen sanger er vel større en Sinatra på slik musikk, men Numme kunne jammen synge han også. Til tider var det nesten som om Frankie Boy selv stod på scenen.

Storband-versjoner av U2-hiten I Still Haven't Found What I'm Looking For, og Katie Melua sin Nine Million Bicycles ble også fremført med stort hell, og innimellom fikk publikum stadig trimme lattermusklene etter Nummes hysterisk morsomme anekdoter og vitser.

Selve storbandet hadde også en god dag på jobben, og det var tydelig at trivselen på scenen var gjensidig. Yngvar Numme var også oppriktig og mektig imponert av storbandets mange dyktige musikere, men det var kanskje den bare 16 år gamle pianisten som imponerte aller mest.

Responsen fra publikum var også overveldende, og da siste nummer litt for brått plutselig var over, var salen fylt av trampeklapp og jubelrop. Folk forlangte mer, men ekstranummer var ikke planlagt. Dermed spurte Numme like godt salen om hvilken sang de ville høre om igjen. Mange forslag summet i luften, inntil en myndig mannsrøst på andre rad befalte at neste nummer skulle være The Lady Is A Tramp.

Mannen var selvsagt Gillen, og stående applaus fulgte etter fremførelsen. Et storfornøyd publikum kunne dermed innta Sandnes-byen for ulike forlystelser, etter en fantastisk konsert som kanskje kunne ha vart litt lenger - og med New York New York som selvsagt ekstranummer.

(24.04.2006 kl 06:00)