Varm stemning på Mølla

BRYNE: Det ble en varm, tett og intim konsert på Sekkelageret i Bryne Mølle lørdag kveld, da den lokale folkemusikkgruppen Stambordet var gjester på høstkonserten til Klepp Hornmusikk. Under tittelen "Gamle Tonar, Nye Tider", forøvrig nesten identisk med tittelen på Stambordets rykende ferske album, ble publikum tatt med på en reise mellom lokale spellemenn og urnorske folkemusikktradisjoner.

Felles for både Klepp Hornmusikk og Stambordet var det at de begge hadde konsentrert seg om det gamle folkemusikkspråket, men pakket det inn i nye og mer moderne uttrykksformer. For Stambordet sitt vedkommende betyr dette at musikken fremføres med en typisk bluegrassbesetning, mens Hornmusikken lente seg mer mot jazzverdenen i sine fremførelser.

Siden det er skrevet heller lite folkemusikk for janitsjarkorps, hadde Hornmusikken også jukset litt og tatt med seg musikk komponert i nyere tid, men i folkemusikkens ånd. Dermed ble det gjenhør med bl.a. Jan Magne Førdes Bruremarsj og Domen, og også en forrykende versjon av urnorske Fanitullen hadde funnet plass i programmet.

Stambordet konsentrerte seg på sin side om det de er aller best på, og serverte norske tradisjoner med hurtigskiftende bluegrassriff. Det senket seg en behagelig rolig atmosfære over salen da de spilte, og i den intime settingen i Mølla gikk musikken rett inn i sjelen på publikum.

Det hersket en intim og uhøytidelig stemning over konserten i Mølla, med Stambordet til venstre og Klepp Hornmusikk på scenen bak.

Etter nesten to timers konsert, riktignok avbrutt av en liten pause, fant strenger og horn hverandre gjennom to fellesnumre: Hullaslaget og Faremoans Brureslag, der førstnevnte allerede har blitt kjent som offisiell VM-melodi under VM i saueklipping tidligere i høst.

Frontfigurene Jarle Obrestad og Dag Bjørkedal i Stambordet passet forøvrig på å følge opp Hornmusikkens dirigent Arild Mjaaland i å utdanne publikum utover i konserten, og det kunne blant annet opplyses om at "Slag" i folkemusikken er det samme som en "Slått". Det var med andre ord ingen som slåss i Faremoans bryllup, men melodien var ganske enkelt en brureslått.

Det hersket en rolig og uformell atmosfære på Sekkelageret under hele konserten, og selv om det ikke var helt fullt på Mølla var det godt med folk tilstede i salen. Sammen fikk de en behagelig innledning på en mørk lørdagskveld i november, innpakket med moderne gavepapir og fullspekket med tradisjoner.

(03.11.2008 kl 06:00)