Irsk aften med snert i

BRYNE: Irsk aften med Sinclair & the Rovers har forlengst etablert seg som en tradisjon på Jæren, og lørdag strømmet folk nok en gang til Bryne Mølle, for en helaften med irsk mat, drikke og musikk. Full pakke med mat ble tidlig utsolgt, og det var derfor relativt folksomt i lokalene allerede da serveringen startet litt over klokken 20.

Sinclair & the Rovers på scenen i Bryne Mølle.

Gjestene som hadde kjøpt såkalt full pakke, kunne smake på den irske nasjonalretten Irish Stew, som på mange måter kan sammenlignes med fårikål. Dette er også en fast gjenganger på irsk aften, og duften av lammekjøtt fikk fart på appetitten hos mange.

1. Hard Bargain Band fra Egersund serverte drivende bluesmusikk og imponerte stort. 2. Sinclair & the Rovers holdt koken som vanlig, her ved sangerne Sigve og Mariann. 3. Folksomt også utenfor dørene blant røykerne. Her har Gretha og Carl Ruben akkurat mast seg inn på SAKMIL-nyhetene.

Likevel var det nok først og fremst Sinclair & the Rovers folk hadde kommet for å høre. Stemningen tok seg derfor som vanlig stort opp da bandet entret scenen utpå kvelden, og fyrte av den ene irske slageren etter den andre. Bandet hadde et solid grep om sitt publikum, som stadig ble større. I alt ble det registrert 231 gjester på arrangementet da tellingen i døren ble avsluttet rundt midnatt.

Stemningen og publikumsmengden holdt seg høy helt til siste tone var avspilt fra scenen, og med det var nok en vellykket irsk aften trygt i havn. Mange valgte nok likevel ikke å avslutte kvelden riktig ennå, og på Kleppe meldes det blant annet om et hikkende festlig nachspiel som varte og rakk en stund utover i natten.

(13.02.2006 kl 06:00)

Når nøden er størst er Nodihjelpen nærmest

KLEPPE: Når nøden er størst, er hjelpen nærmest, heter det i et gammelt ordtak. Sjelden har nok uttrykket imidlertid stemt så godt som på lørdag formiddag, da en gruppe syklister skulle sykle strekningen Gillens Slavefarm - Selestranden. Anført av Gillen gikk syklingen forholdsvis rolig for seg, men fikk en brå stopp da en svær spiker hadde innfunnet seg i en ugunstig posisjon i vegbanen.

Resultatet ble et paddeflatt dekk, og et lite øyeblikk hang nok hele transportetappen til Sele i en tynn tråd. Gillen visste imidlertid råd, for siden forsamlingen befant seg i Kleppelundvegen kontaktet han straks nærmeste nødmeldingssentral, Nodihjelpen, bare få meter unna.

Vakthavende Nodihjelp, forøvrig Nodi personlig, rykket straks ut og konstaterte et øyeblikkelig behov for hjelp. Like etter hadde han utrustet den uheldige syklisten med et nytt kjøretøy fra beredskapslageret, en fantastisk DBS Classic herresykkel med 7 gir og pedalbrems, som kun trengte ørlite påfyll av luft i det ene dekket for å være i tipp topp stand.

Når nøden er størst, er Nodi ofte nærmest. Her har Nodihjelpen akkurat utstyrt Gillens reisefølge med en ny sykkel.

Dermed kunne syklistene ufortrødent fortsette sin ferd mot Sele, mens Nodihjelpen sørget for at det punkterte dekket ble reparert.

Kun kort tid etter måtte Nodi imidlertid rykke ut på nytt, denne gang til en langhåret baker og musiker som ikke fikk start på bilen ved Kvadrat på grunn av flatt batteri. Det var imidlertid ikke det mest akutte problemet, for en kake skulle nemlig avhentes hos Gjesdalveien Conditori på Sandnes av den forulykkede bakeren. Nodihjelpen tok selvsagt saken, og kort tid etter var kaken overlevert en representant for bandet Sinclair & the Rovers, som skulle bruke den til en markering på Bryne senere samme dag.

I en kommentar til SAKMIL-nyhetene sier Nodi nå at nødhjelp er helt ute. - Nå er det Nodihjelp som gjelder.

(13.02.2006 kl 06:00)

Årets første utepils

VALENCIA, CALIFORNIA, USA: Årets første utepils er et sikkert vårtegn og en hendelse som sjelden forbigås i stillhet. Selv om våren knapt kan sies å ha vist tegn til ankomst på Jæren, varmer solstrålene mer andre steder i verden. Nå hevder MacIdar og Haavard i California at de står bak årets første utepils, og den ble konsumert på fredag i Valencia, California. Duoen, som attpåtil hevder at de utgjør SAKMIL avd. Hollywood, mener dette i lys av at det ennå ikke har tikket inn meldinger fra andre steder om årets første utepils.

Riktignok har Hollywood-avdelingen obervert at både pils og øl av mørkere sort har blitt nytt utendørs, senest på OGMS sitt uoffisielle møte på Lindesnes forrigen helg, og de føler det derfor på sin plass å definere hva en ekte utepils er.

MacIdar (t.v.) og Haavard hevder å ha hatt årets første utepils, i Valencia, California, USA.

Ifølge MacIdar og Haavard, skal en utepils oppfylle følgende kriterier:

1. Den skal drikkes ute, og ikke under tak av noe form.
2. Det skal være solskinn på stedet, og solskinnet skal falle på personen som nyter pilsen, og pilsen.
3. Den skal bli servert til personen som nyter den av en servitør, og ikke kjøpes i f.eks. butikk eller ølutsalg (den kan derimot under visse omstendigheter bestilles under tak, men selve overleveringen og konsumeringen skal foregår utendørs, se punkt 1).
4. Personen som nyter pilsen, skal være i sittende stilling (ikke stående ute for f.eks. å røyke).
5. Det skal helst være et yrende folkeliv i området der konsumeringen skjer, (f.eks. en festival e.l.)
6. Handlingen skal dokumenteres av minst 2 - to - edru vitner. Da dette kan bli svært vanskelig ettersom det strider mot sakens natur, vil det også kunne godtas bildebevis.

Med dette hevder såkalte SAKMIL avd. Hollywood at årets første utepils er konsumert, og dette foregikk altså på stedet TGI Friday's i Valencia, California. Kalenderen viste fredag 10. februar, kl 13:30 lokal tid (22:30 norsk tid). De ser også frem til å høre rapporter fra andre avdelinger etterhvert som det forhåpentligvis blir flere "jeg har hatt min første utepils", siden dette helt klart er en begivenhet som ikke bør undervurderes.

Opplysninger SAKMIL-nyhetene sitter inne med tyder imidlertid på at årets egentlige første utepils ble inntatt allerede 1. nyttårsdag av en engere krets turister i Malaysia, men punkt 6 i kriteriene ovenfor har dessverre ikke latt seg oppfylle.

(13.02.2006 kl 06:00)

Storbandet goes Sinatra

SANDNES: I april hylles en av verdens aller største sangere, Frank Sinatra, med en egen konsert i Sandnes Kulturhus. Lørdag 22. april inviterer Orstad Storband nemlig til konserten "Yngvar Numme og Orstad Storband goes Sinatra", og som tittelen tilsier, er det ingen ringere enn Yngvar Numme som skal tolke Sinatra sammen med storbandet.

Yngvar Numme synger med Orstad Storband i Sandnes Kulturhus i april.

Det storbandet heter Orstad Storband. Yngvar Nummes forkjærlighet for Frank Sinatra og storbandmusikk er ekte og dypfølt, og det blir helt sikkert en forestilling det er verdt å få med seg. Han kombinerer også gjerne sangerrollen med sine uovertrufne egenskaper som konferansier og entertainer, heter det i omtalen fra Sandnes Kulturhus.

Det gjenstår imidlertid å se om det blir New York, New York eller Ny Jokke, Ny Jokke i kulturhuset. Kanskje blir det både hakk i platen og den virkelige versjonen?

(13.02.2006 kl 06:00)

Gramatikkstrid feier over Sandnes

SANDNES: En gammel debatt om korrekt bruk av preposisjoner ved stedsnavn har nå tatt helt av blant en rekke debattanter i distriktet den siste uken. Stridens eple er byen Sandnes, og om det heter "på Sandnes" eller "i Sandnes". Dette er det nemlig delte meninger om.

Selv om debatten om Sandnes er eldgammel, blusset den for alvor opp igjen da Orstad Storband var på tur i Tsjekkia i høst. Særlig steilt mot hverandre står Banjo-Erlend og Ovesen, som hevder at det heter "i Sandnes" og "på Sandnes", henholdsvis. Begge underbygger sine påstander med å henvise til skrivemåten i norske massemedier, samt Google-søk som viser en klar overhyppighet av den ene skrivemåten.

Banjo-Erlend viser til sine finurlige Google-søk, som returnerer rundt 196 000 treff på frasen "i Sandnes", men bare 15 300 for "på Sandnes". Ovesen har på sin side gjort empiriske, kvalitative analyser over fenomenet, og hevder dessuten at 90 % av skribentene på nettet ikke kan sin grammatikk. Han mener også at Sandnes Mållag må vite hva de snakker om når de utgir en bok med tittelen "Ord og uttrykk på Sandnes".

Uten å ta et offisielt standpunkt i saken, har SAKMIL-nyhetene nå undersøkt de generelle reglene for preposisjoner og stedsnavn, slik Norsk Språkråd anbefaler dem. Her er imidlertid svaret at det egentlig ikke er noe klart svar.

Som oftest er det imidlertid slik at byer og tettsteder omtales med "i" foran seg, men regelen har så mange unntak at det knapt nok kan kalles en regel. Særlig steder inne i landet, i fjordstrøk eller stasjonsbyer langs jernbanen omtales med "på". For eksempel er det nokså uomtvistelig at det heter "på Bryne".

Likevel er det slik at "i" er i spredning og kommer i bruk foran navn også av denne typen, muligens som et resultat av at de også er kommuner eller administrative enheter der det er naturlig å bruke "i". I praksis hevder Språkrådet imidlertid at man ofte kan bruke både "i" og "på" foran disse navnene. Ofte er det slik at man sier "i Sandnes" når man mener Sandnes kommune, mens man sier "på Sandnes" når man snakker om selve byen Sandnes, altså sentrumsområdet.

Striden er nok dermed ikke over med dette.

(13.02.2006 kl 06:00)

Rykter & Rauaraddel