SAKMIL-nyhetene tester eplemost

KLEPPE: Store deler av året 2003 vil nok huskes her i distriktet som det året da ølkrigen raste som verst. Nedleggelsen av Tou Bryggeri, etterfulgt av nykommeren Lervig Aktiebryggeri og nysatsing fra ærverdige Berentsens brygghus var opptakten til en rekke nye merker på markedet og priskrig.

De tre "lokale" variantene av eplemost som er på markedet for tiden (f.v.): Tou, Lervig og Berentsens.

SAKMIL-nyhetene har derfor, som hittil eneste norske nyhetsmedium, tatt på seg den vanskelige oppgaven å teste de tre eplemostvariantene opp mot hverandre. Kampen står mellom Tou, Lervig og Berentsens - som alle hevder å ha den beste varianten, og som alle har tilsatt kullsyre i sitt produkt.

Alle tre hevder dessuten å være lokale, selv om det etter det SAKMIL-nyhetene forstår kun er Berentsens som er prodsert innenfor Rogalands grenser. Likevel kommer egersunderen dårligst ut av testen, som egentlig ikke har noen klar vinner. Både Tou og Lervig har mye å fare med, det er opp til hode, hjerte, smak og behag å avgjøre.

Lervig - oppkomlingen Lervig Aktiebryggeri kom som et friskt pust inn i næringen sommeren 2003 og ble mottatt med stor entusiasme. Somlingen med å få bygget et lokalt bryggeri har imidlertid dempet entusiasmen noe, og til syvende og sist er det nok prisen som avgjør for mange. Eplemosten er imidlertid ingenting å kimse av. Etter SAKMIL-nyhetenes mening er nok fortsatt Tou hakket bedre på smak, men det er kanskje bare fordi eplemost liksom "skal" smake slik. En godt balansert eplemost er det i alle fall, og vel verdt prisen. Lervig tør også å skille seg ut fra sin hovedkonkurrent på etiketten, som forøvrig hevder at eplemosten faktisk er produsert av nypressede epler og ikke konsentrat. Lokalt er produktet imidlertid ikke; eplemosten er nemlig produsert ved Trio Bryggeri i Skien. Men det kommer seg kanskje når bryggeriet dukker opp i Stavanger?

Lervig eplemost

Berentsens - den dårlige kopien Optimismen var stor da SAKMIL-nyhetene gikk til innkjøp av Berentsens nye eplemost på Rimi, men den kommer ut av det hele som testens store skuffelse. Det ærverdige bryggeriet i Egersund har nemlig ikke truffet helt blink med sitt produkt, som utvendig minner mistenkelig om Tou. Etikettene er nesten identiske, og på litt avstand er det ikke lett å si hvem som er hvem. Der stopper også likheten. SAKMIL-nyhetenes testpanel synes eplemosten er noe tynn, og får assosiasjoner til Farris - med eplesmak. Kanskje skulle Berentsens brygghus spandert litt mer eplekonsentrat i blandingen, eller kanskje til og med kostet på seg ekte nypressede epler? Dette lukter i alle fall plagiat lang vei, og produktet har et stykke igjen før det når sitt forbilde. At man prøver å kutte kostnader for å presse prisen ned er ellers greit. Det blir likevel for dumt når man oppdager at sekspakningen holdes sammen av papp som normalt brukes på bryggeriets øl - med 4.7 % alkoholinnhold. Forskjellen er at pappen er vrengt rundt, slik at teksten kommer på innsiden. Det var kanskje ikke meningen at noen skulle oppdage det, men SAKMIL-nyhetene har nese for billige detaljer.

Berentsens eplemost

Tou Eplemost - den originale Dette er egentlig en forbudt drikkevare dersom man støtter helhjertet opp om Ringnes-boikotten, men det er synd, for SAKMIL-nyhetenes høyst subjektive testpanel synes faktisk at de gamle fortsatt er eldst. Tou holder koken med suveren balanse mellom smak, farge og kullsyreinnhold. Likevel er dette ikke lenger noe lokalprodusert produkt. Eplemosten er også produsert av konsentrat og ikke pressede epler, og selv om Ringnes hevder at dette ikke utgjør noen forskjell så tror vi at det gjør det. Hadde man holdt seg til råeplene, tror SAKMIL-nyhetene at smaken hadde vært enda et hakk kvassere. Dermed ryker også toppkarakteren, men en meget sterk femmer blir det uansett.

Tou Eplemost

(12.01.2004 kl 06:00)