Schizofrent påskebrød

SANDNES: Det burde ikke være ukjent for noen at SAKMIL-nyhetene er svært opptatt av moderne vitenskap, og da særlig når det er snakk om banebrytende prosjekter. Påskebrødet er et slikt prosjekt, som går ut på å bestemme hvor lenge det går fra et brød er ferskt til det har blitt til jord. Et brød fra påsken 2002 er utgangspunktet for eksperimentet, og nå 9 år senere kan det konstateres at brødet fortsatt ikke har blitt til jord.

Det har imidlertid skjedd en interessant utvikling siden i fjor. Det ble da bestemt å la en bit av brødet oppbevares under andre forhold enn resten av brødrestene. Gjennom de fleste av årene siden bakedagen har brødet og avkapp fra det blitt oppbevart i en lystett ammunisjonskasse fra Forsvaret. Grunnen er ganske enkelt at brødet i begynnelsen avga en del lukt, som ingen naturlig nok var interessert i å være i nærheten av.

Det har senere vist seg at oppbevaringen i den tette metallkassen neppe har bidratt positivt til nedbrytingen av brødet. Flere tidligere inspeksjoner har rapportert om skarp lukt som kan minne om Plenkrutt, og en seig og merkelig konsistens som virker å ha blitt permanent. Da brødet ble inspisert i fjor i en garasje i Lindavegen, ble det derfor bestemt at det neste året skulle en bit av brødet ha tilgang på luft og ikke ligge sammen med resten i de gamle plastposene.

Denne biten av påskebrødet har hatt tilgang på luft siden i fjor påske. Den har blitt steinhard og har skrumpet godt inn i størrelse.

Tirsdag kveld var tiden inne for å foreta en ny inspeksjon, denne gang i Vølstadveien på Sandnes. Her hadde det skjedd en dramatisk utvikling med den brødbiten som fikk ligge med tilgang på luft. Ikke bare hadde den skrumpet inn i størrelse, men den var også blitt gråaktig og aldeles steinhard. Til sammenligning hadde de delene som har ligget innpakket i plast beholdt sin seige og vemmelige konsistens. Den inntørkede brødbiten føltes nesten som betong, men med nesten ingen vekt i det hele tatt.

Resten av påskebrødet ligger innpakket i plast og er fortsatt seigt og illeluktende.

Det kan derfor konkluderes med at dersom man for eksempel kjøper 100 brød, og lar dem ligge tørt og luftig i ni år, så kan man lage en pen støttemur i hagen, eller andre støpearbeider.

Påskebrødet skal nå oppbevares i Lindavegen på Kåsen igjen frem til neste påske, og inspirert av det siste års forandring skal brødet fortsatt utsettes for to ulike miljøer. Bitene som har ligget i ammunisjonsboksen innpakket i plast skal fortsatt gjøre det, og denne boksen blir satt i et mørkt lokale med noenlunde stabil temperatur.

Den tørre delen av påskebrødet skal nå oppbevares i dette buret utendørs frem til neste påske. Her får det fri tilgang på luft, fuktighet og det værgudene ellers måtte ha å by på. Buret er av tett netting slik at ingen fugler eller dyr skal få tak i de delikate brødrestene.

Den andre brødbiten er derimot satt i bur og plassert ut i naturen. Her får det møte både regn, sol, vind, frost og varme, og slik vil det avgjøres om det til slutt er Moder Jord som må ta den store jobben med å omdanne brødet til jord. Buret består av finmasket netting som hindrer angrep fra både fugler og dyr, men viktige mikroorganismer burde få fritt spillerom til å delta i nedbrytningen. Buret blir nå stående i ro frem til neste påske, og da vil det vise seg om brødbiten har blitt til en haug med jord eller om det fortsatt kan minne om en brødbit.

(25.04.2011 kl 06:00)