20 år med SAKMIL: SAKMIL tok alle på senga

Solist for dagen var lokale Berit Mæland, som den gang var et ungt og lovende operatalent. Nå 20 år etter, er hun en vel etablert operasangerinne med base i København, og slik har det faktisk gått med mange av solistene Hornmusikken senere har hatt med seg. Etter å ha vært nyttårssolist på Klepp har det store gjennombruddet kommet etterpå. Tilfeldig eller ikke - det kan man selvsagt fundere over.

Berit Mæland var solist på den første nyttårskonserten, som SAKMIL øvde inn et hemmelig trommestunt til. Det blir for øvrig gjensyn med henne like over nyttår, i en 20 år eldre utgave.

Den turbulente tiden med instrumentleie og opprør var tilbakelagt, og de seks solide slagverkerne i Klepp Hornmusikk hadde lange øvingsøkter bak seg før nyttårskonserten. I all hemmelighet hadde de øvet inn et trommestunt inspirert av H. M. Kongens Garde, og dette skulle urfremføres på nyttårskonserten. Slagverkerne, som fortsatt omtalte seg selv som SAKMIL etter høstens sabotasjeopprør, var kledde i Hornmusikkens inne-uniformer, det vil si med hvit skjorte og slips, og svarte uniformsbukser.

Dagens flotte SAKMIL-trommer var ennå ikke anskaffet, men det ble i stedet benyttet ordinære marsjtrommer med svarte forheng foran. I tillegg hadde Nodi tatt jobben med å male en haug med trommestikker hvite, for øvrig med hvit Bengalac, og planen var å fremføre trommestuntet i mørke med UV-lamper som skulle lyse opp kun det hvite.

Slik ble det da også, og forbauselsen var stor da konsertpausen var over og andre avdeling skulle begynne. Både publikum, korpset og dirigenten ventet på komme i gang, men alle trommeslagerne manglet plutselig på scenen. En anelse forvirring og muligens lett panikk begynte plutselig å bre seg blant musikerne på scenen, men like etter fikk alle svaret på hvorfor kjøkkenavdelingen manglet.

Inn fra venstre kom nemlig SAKMIL marsjerende på rekke, tok oppstilling og spilte et forrykende trommestunt som det nesten luktet svidd av. Imponeringsfaktoren var høy, og selv om nok UV-lampene kunne ha vært noe kraftigere satt innslaget som en kule. Applausen tydet da også på at folk var fornøyd.

Nå begynte snøballen å rulle. I april skulle SAKMIL spille på egenhånd for første gang, og trommestuntet ble fremført flere ganger i løpet av året. Innpakkingen ble også stadig mer humoristisk, men røde strømpebukser var det ennå ingen som hadde tenkt på.

(01.07.2013 kl 06:00)