20 år med SAKMIL: Årsmøtevedtak førte til sabotasjeaksjon

Det ekstraordinære årsmøtet var et resultat av en vanskelig diskusjon fra det ordinære årsmøtet i juni samme år. Der var det fremmet forslag om å innføre en årlig leieavgift for alle medlemmer som ikke hadde eget instrument og som dermed måtte låne dette fra korpset. Avgiften skulle være på beskjedne 100 kroner i semesteret, og var ment som en slags kompensasjon til de som faktisk disponerte eget instrument og brukte penger på å vedlikeholde dette.

Forslaget var meget omstridt, og spesielt den 6 mann store slagverkgruppen i Hornmusikken mente seg hardt rammet av dette. I motsetning til andre håndholdte instrumenter, representerer perkusjonsdelen i et korps eller orkester nemlig et svært stort mangfold av instrumenter, og de er også gjerne store og uhåndterlige. Det er for eksempel neppe mange amatørmusikere som eier et par pauker som de kan ta med på korpsøvelsen.

Slagverkerne mente med andre ord at de ikke hadde noe valg, og at de derfor ble skadelidende. Det samme mente naturlig nok også andre korpsmedlemmer med litt spesielle instrumenter.

Instrumentleien ble likevel vedtatt på det ekstraordinære årsmøtet, og slagverkgruppen tapte sin sak. Kreativiteten har imidlertid en tendens til å bli ekstra stor når man mener seg urettferdig behandlet, og det var til slutt unge Nodi som klekket ut ideen om en protestbevegelse. Navnet sa seg nesten selv: Slagverkets AksjonsKomitè Mot InstrumentLeie - eller SAKMIL i forkortet form.

Uken som gikk etter det famøse vedtaket brukte Nodi og de andre slagverkerne til både å spre propaganda i form av en hjemmelaget brosjyre, samt å planlegge den legendariske sabotasjeaksjonen som skulle foregå på neste øvelse.

Ingebret, som senere fikk artistnavnet Abdullah Bang i SAKMIL, var en av de seks opprinnelige SAKMIL-medlemmene. Foruten rabalderet som førte til dannelsen av SAKMIL høsten 1993, var det også mange Hornmusikk-høydepunkter. Her er Ingebret i aksjon som spillende smed på ambolt under vårkonserten med Sang & Spelkorlaget av 8. mars & Søn i 1993.

Aksjonen gikk ut på å stille på øvelsen utelukkende med egne instrumenter, og la alt Hornmusikkens slagverkutstyr bli stående på lagerrommet. Som sagt så gjort, og ved hjelp av ulike hjelpere klarte slagverkerne å stille på øvelsen 3. november kun med eget utstyr. Dette var for øvrig av varierende kvalitet, men alt var likevel spillbart og i henhold til normal besetning.

Korpset for øvrig var totalt uforberedt på en slik aksjon, og mange skjønte nok ikke helt hva som foregikk. Reaksjonene var imidlertid harde og kraftige, og endte til slutt opp med en opphetet diskusjon ute på gangen. Slagverkerne nektet å gi etter for press om å få på plass Hornmusikkens utstyr, og til slutt tok formann Gillen en sjefsavgjørelse og bestemte at slagverkerne skulle bli fritatt fra kravet om instrumentleie. Ordningen ble for øvrig avviklet i sin helhet på det neste ordinære årsmøtet i korpset, etter skriftlig forslag fra nettopp Nodi.

Berit Mæland var solist på den første nyttårskonserten, som SAKMIL øvde inn et hemmelig trommestunt til. Det blir for øvrig gjensyn med henne like over nyttår, i en 20 år eldre utgave.

Utover høsten begynte korpset ellers å planlegge sin første nyttårskonsert, som skulle foregå i Klepp Rådhus 2. januar 1994. I all hemmelighet begynte slagverkerne å øve på et trommestunt som de skulle overraske både korps og publikum med på denne konserten.

Dette kan du imidlertid lese mer om neste uke.

(24.06.2013 kl 06:00)