BRYNE: Irland, den grønne øya der vest, synes å ha en nesten magisk tiltrekningskraft på oss nordmenn, og jærbuen især. Kanskje er det naturen, som ikke er helt ulikt Jæren, eller lynnet til det irske folket, eller også de flytende fristelsene landet har å by på som vekker interessen. Eller kanskje til og med den fårikål-lignende nasjonalretten Irish Stew. Eller den irske musikken. Eller kanskje summen av alt dette.
|
Sinclair & the Rovers med sekkepipe og el.gitar. Her fra lydprøven | Foto: Børge Østrått |
Uansett hva som måtte ligge til grunn, så strømmer folket til når det arrangeres Irsk Aften på Bryne. Sinclair & the Rovers inviterte i helgen til sin trettende aften av dette slaget på like mange år, og det var som vanlig Sekkelageret og Bryne Mølle som var åstedet for begivenheten. Nær sagt alt det som var nevnt over, kanskje bortsett fra den irske naturen, var representert i lokalene og sørget for en riktig så irsk atmosfære på mølla.
|
Jesper gjorde stor lykke med sekkepipe og kilt | Foto: Børge Østrått |
|
Rune sørge som vanlig for at alle som ville fikk Guinness. | Foto: Børge Østrått |
| I den musikalske oppvarmingen skulle turen imidlertid gå enda lengre mot vest. Bandet Roadhouse er riktignok fra Vigrestad, men det var rotekte country-musikk som stod på deres meny. Som musikalske gjester på Irsk Aften sørget de for å sette publikum i den riktige stemningen, før kveldens hovedpersoner entret scenen i Sekkelageret.
Forsterket med både sekkepipe og elgitar ble det virkelig trøkk i sakene. Dansken Jesper gjorde som alltid stor suksess med sin sekkepipe, mens langt mer lokale Hans Panzer sørget for å plassere den irske musikken inn i et noe mer rockete landskap. Publikum virket ikke å ha noe imot noen av delene. På Irsk Aften er det Sinclair & the Rovers som er stjernene, og slik er det bare.
Det ble dermed stor stemning utover kvelden, med spontan allsang og dansing mens musikken fortsatte inn i natten. Selv om det ble tynnere i rekkene etterhvert, holdt stemningen seg stor helt frem til siste tone og ekstranummer var vel i havn og det endelig var på tide å ta kvelden. Det var nok mange som forlot stedet i visshet at her skal de jammen komme tilbake igjen om et år.
(14.02.2011 kl 06:00) |