Kaotisk sjarm ved Adriaterhavet

DÜRRES/TIRANA, ALBANIA: I den altfor sjeldne artikkelserien "SAKMIL-nyhetene utforsker verden", har turen nå kommet frem til Albania. Dette landet, som ligger inneklemt mellom Montenegro og Hellas med kystlinje mot Adriaterhavet, må kunne sies å være en av de siste utpostene i Europa. Det er også et land som få nordmenn har vært i, men det har likevel begynt å dukke opp i enkelte reisekataloger som et eksotisk og annerledes reisemål.

Med et åpent sinn, men ikke ubetydelig med fordommer i bagasjen, gikk turen til Albanias hovedstad Tirana torsdag morgen. Reiseruten var både omfattende og tidkrevende, men i 14-tiden torsdag ettermiddag stod SAKMIL-nyhetenes utskremte reisefølge faktisk på albansk jord for første gang. I strålende sol ble gjengen mottatt av en svart limousin med høy glam-faktor, og denne skilte seg i stor grad ut i trafikkbildet forøvrig. Bilparken i Albania er nemlig en av de eldste i hele Europa, og det viser godt igjen. Mercedes-faktoren er imidlertid høy, men bilene er stort sett fra 80- og 90-tallet.

Sentrum av Tirana. Flotte bygninger blander seg pent inn med vegarbeid og mindre flotte bygninger.

Førsteinntrykket av Albania er at det er rotete land. Fra naturen sin side er landskapet variert med både fjell, daler og en idyllisk kystlinje, men bebyggelsen ser ut som om den har blitt til etter innfallsmetoden. Langs motorvegen, som for øvrig er av overraskende bra kvalitet, står betongblokker tilsynelatende tilfeldig spredt omkring, med enkelte hypermoderne og arktitektoniske perler innimellom. Mellom alt dette går telefon- og strømledninger på kryss og tvers, og som krydder er en reklameskilt-jungel av en annen verden. I grøftekanten går det gjerne plutselig en ku og beiter, mens man ikke alltid er så nøye på hvilken kjøreretning man har på vegen.

Det vokser mye gress i grøfter og midtrabatter, og dette er det perfekte beiteområdet for lokale kyr. Et slag brettspill på gaten hører med.

Finanskrisen ser også ut til å ha rammet landet med full tyngde. Overalt kan man se gigantiske byggeprosjekter i halvferdig tilstand, som sannsynligvis ble stoppet da pengene plutselig tok slutt. De halvferdige bygningene står igjen som et spøkelsesaktig minne om en optimisme som plutselig måtte ta en liten pause. Fattigdommen er også stor blant folk, og selv om man ser få tiggere i gatene kan man oppleve å se at små barn ligger og sover rett på fortauet. Kontrastene er med andre ord store og til dels hjerteskjærende.

Hovedstaden Tirana er imidlertid en by med mange kvaliteter. Det litt rotete preget finnes her også, men i mindre grad enn ute på landsbygda. I sentrumskjernen er det i alle fall en viss helhet og plan over det hele, med mange flotte bygninger innimellom. Man ser raskt at dette primært er et muslimsk land, med minareter og moskeer flere steder. I dagliglivet er det imidlertid lite som minner om dette, og utelivet er svært livlig. Dette kan muligens ha sammenheng med at albanerne i kommunisttiden ikke fikk lov til å utøve noen religion, og at flertallet av befolkningen derfor fortsatt er ateister.

Hverdagsprat ved sjøen i Dürres.

På lørdag tok SAKMIL-nyhetene turen til kysten, sammen med to innleide sjåfører hvis eneste fremmedspråk var noen tyske gloser. Turen gikk til byen Dürres, og her blinker det blågrønne Adriaterhavet mot en knallblå himmel. I byen er det bygget opp en svær strandpromenade med resturanter og kafeer, men turistene glimrer i stor grad med sitt fravær. Kanskje er det fordi byen ikke har noen god strand, men heller en skitten kystlinje som ikke innbyr til bading. Også her dominerer de halvferdige byggeprosjektene, og en nøkkelferdig leilighet i byen kan man visstnok få kjøpt for omkring 30 000 kroner.

Kysten lenger sørover er imidlertid flott, og etterhvert dukker også strendene opp. De beste stedene er okkupert av flotte hotell- og badeanlegg, og her står ikke Albania tilbake for noe som helst. En helg i mai er nok likevel definitivt utenfor høysesongen, for her var det få folk. Her burde det definitivt være potensiale for å trekke solhungige turister til landet.

Kontrastene er store: Her kan man nyte livet i vakre omgivelser, med stranden rett nedenfor.

Prisnivået i Albania er behagelig lavt, og maten er svært velsmakende med innslag fra både Italia og Hellas i matlagingen. En flaske lokalprodusert øl koster omtrent 200 lek, eller omtrent 11 kroner. Et godt måltid mat med vin og annet tilbehør kommer på kr 100 - 200 per person. Shopping-mulighetene er også gode, med stort vareutvalg og rimelige priser. Albanerne er også svært gjestfrie og hyggelige, men har nok litt å gå på når det gjelder service. Likevel, dette landet har en unik mulighet til å bli en populær turistdestinasjon med behagelig klima. SAKMIL-nyhetene spår imidlertid at det vil ta minst 10-20 år før man er på høyde med for eksempel Kroatia i standard, men man er på god veg.

(09.05.2011 kl 06:00)