Ny suksess for Vandrefestivalen

STRONDAVIKA: Om været hadde vært like skiftende som værmeldingene den siste uken, så skjedde det nok en gang noe magisk da det nærmet seg oppstart for årets Vandrefestival på lørdag. Som på kommando lot nemlig skydekket seg brekke opp og nærmest forsvinne omtrent samtidig som SAKMIL tok oppstilling i nabolaget i Strondavika. Dermed kunne også den fjerde Vandrefestivalen på like mange år avholdes under strålende omstendigheter.

Publikum var tallrikt og spredte seg over hele festivalområdet. Det antas at rundt 200 mennesker fikk med seg hele eller deler av Vandrefestivalen.

Som i fjor var det trommestuntgruppen SAKMIL som fikk æren av å åpne showet. Noen minutter forsinket ble det avmarsj fra toppen av Stronda og nedover mot festivalområdet, som befant seg helt nede i sjøkanten. SAKMIL opparbeidet seg raskt et haleheng av lokale fans nedover gaten, og etter vel gjennomført stunt foran scenen kunne festivalvert Terje endelig ønske velkommen til Vandrefestivalen 2011.

Han var ikke før ferdig med den oppgaven før årets første band gikk på scenen. Phoenix Foundation har hatt stor suksess med sitt unike konsept, der musikken er selvlaget og tekstene er hentet fra utvalgte MacGyver-episoder. På Vandrefestivalen beviste de også at de er et godt live-band, med solid trøkk og fengende låtmateriale.

Phoenix Foundation var første band ut etter at SAKMIL hadde åpnet festivalen. Bandet spiller egenkomponert musikk med tekster fra utvalgte MacGyver-episoder.

Creedence-bevegelsen Hey Tonight, blant annet kjent fra Jærnåttå på Bryne, var neste innslag. Her stod hitmaterialet nærmest i kø, og det ble fremført slik bevegelsen mener at Creedence-låter skal fremføres. Her kom nok mange nye fans til i løpet av kvelden.

Sinclair & the Rovers er en gjenganger på Vandrefestivalen, og ble neste band ut. I en lett amputert utgave og med et par reserveløsninger på plass beviste roverne nok en gang hvorfor de er så populære, og stemningen steg flere hakk blant festivalpublikummet.

Sinclair & the Rovers sørget som alltid for god stemning blant publikum.

Det var etter dette duket for et kontrastfylt sceneskifte, der ultralokale Stronda AS skulle fremføre sitt for anledningen innøvde program. Dette bandet bestod av lokale Strondavik-beboere med variabel musikalsk historie å se tilbake på, men de klarte seg godt likevel. For fjorårets festivaldeltakere vekket dette minner om legendariske Kem Hoen.

Det snek seg imidlertid inn et lite uannonsert innslag like før Stronda AS, i form av Bingo-Håkon. Han utgjorde kveldens finkulturelle alibi, der han helt alene fremførte Garborg-tekster i moderne og vakker innpakning. Det gjorde et solid inntrykk på publikum.

Kveldens mest annerledes og originale innslag stod imidlertid Stanley Brinks and the Kaniks for. Dette bandet oppstod opprinnelig på et nachspiel på Egersund Visefestival, med deltakere fra vidt forskjellig hold. Konseptet viste seg likevel svært levedyktig, og Stanley Brinks & co. har nå gitt ut plate til glimrende kritikker. Sjangeren og instrumenteringen er noe helt for seg selv, men det gikk rett hjem på Vandrefestivalen.

Stanley Brinks & the Kaniks stod for ganske annerledes musikk enn det andre som ble servert på Vandrefestivalen. Det var imidlertid et av de mest originale og særegne innslagene i hele programmet.

Duoen QO er også noe for seg selv, og dette var neste innslag på Vandrefestivalen. På tross av at den ene duohalvdelen hadde meldt avbud til festivalen, bestod kveldens duo av hele 7 musikere, og var med andre ord blitt til en sjuo. Stilen var det imidlertid ingenting å si på, og med god hjelp av musikere fra Bergen Mandolinband ble det en stilfull forestilling.

QO var for anledningen en sjuo, eller septett som det egentlig heter. Blant forsterkningene var også store deler av Bergen Mandolinband.

Aaslandbros skulle få æren av å avslutte det offisielle programmet, og på grunn av småforsinkelser og en senere spillejobb som involverte sentrale bandmedlemmer ble et et noe amputert sett. For det meste var det Cash-materiale som ble presentert, mens andre Aasland-spesialiteter som Bob Hund kom kraftig i bakgrunnen.

Da bandleder Banjo-Erlend måtte stikke ble det likevel fart på sakene. Improviserte ekstramedlemmer gikk nemlig sammen med den gjenværende delen av Aaslandbros om å fremføre også slike slagere, og dette ble en stor sukses

En fornøyd festivalsjef kan konstatere at Vandrefestivalen er en suksess i år også.

Vandrefestivalen ble med andre ord gjennomført på en fantastisk måte, og med et flott program inn i en vidunderlig ramme. Rundt 200 mennesker regnes med å ha vært innom arrangementet, som likevel forløp helt problemfritt. Nå begynner imidlertid kriblingene for neste års festival på Skeie alt å melde seg. Hvem som står på scenen da er foreløpig ikke kjent, men det er Aina som er festivalvert i 2012.

(27.06.2011 kl 06:00)