WoodStokka parkerte alt

STOKKA: Den originale Woodstock-festivalen i 1969 huskes for mye, og regnes som en av de viktigste enkeltbegivenhetene i den moderne musikkhistorien. Etter denne helgen begynner imidlertid en ny tidsregning å gjøre seg gjeldende: før og etter WoodStokka. Helgens WoodStokka-festival på Stokka i Sandnes overgikk nemlig alt av hva både arrangørene og de godt over 200 gjestene hadde våget å drømme om. Med 13 band i det offisielle programmet, og et utall varianter innimellom, ble det nemlig en musikalsk festaften på festivalområdet.

WOODSTOKKA FESTIVAL Stokka, Sandnes Minst 14 band Over 200 deltakere

Det hele begynte på slaget kl 18.00, da Orstad Dixie spilte opp med frisk dixie-musikk. På dette tidspunktet hadde det regntunge været som har preget Jæren den siste uken lettet betraktelig, og en strålende sol varmet festivaldeltakerne som på bestilling. Frisk dixie-musikk ble fulgt av religiøse toner fra Meg & Kenneth Band, før Gillens Slaveorkester slo an tonen med musikalsk fyrverkeri.

Etter dette var det klart for kveldens første store overraskelse. Ingen ringere enn ordfører i Sandnes, Jostein Rovik, var nemlig hentet inn til å foreta den offisielle åpningen av festivalen, noe han gjorde med største selvfølge etter en uforlignelig samejoik fra Børge og en etterfølgende introduksjon fra konferansier Don Andersoni. Siden fulgte Joni Mitchell i Anita Bekkeheiens skikkelse i en varm og vakker fremførelse, før Bob Dylan i KillKenneth-versjon sørget for tilsvarende håse toner litt senere.

Ordfører Jostein Rovik åpner festivalen med å klippe gresset(!). Børge har nettopp lirt av seg en ikke helt klokkeklar joik.

Høydepunktene videre sto nærmest i kø, med Janis Joplin, Bridge Boys, Red Terrasse Balalaika Duo og Sinclair & the Rovers i aksjon i nevnte rekkefølge.

Magisk stemning blant publikum da John Lennon sang om fred i verden

MacIdar Lovesong Collection Band ga etter dette en uforlignelig leksjon i hvordan kjærlighetsballader virkelig skal fremføres fra en scene. Plutselig dukket også selveste John Lennon opp og overtok scenen en stakket stund, med sanger om fred og kjærlighet. Etter dette ble det en radikal endring i lydbildet. Det ble nemlig veldige mengder med lyd i det Jimi Hendrix spilte opp i Erlend Aasland sin skikkelse.

Erlend nøyde seg ikke bare med å kopiere gitarlegendens musikk, men tok skrittet helt ut med å sette fyr på gitaren - akkurat slik Hendrix selv gjorde på Woodstock. Dette øyeblikket går inn i historien som det mest spektakulære som hendte på WoodStokka.

Autentisk gjenskapning av Jimi Hendrix sin gitarbrenning på Woodstokka.

Oppladningen kunne ikke vært bedre til det som fulgte - Joe Cocker sin slager "With a Little Help From My Friends", iscenesatt med Stengt, kordamer og fullt blås. SAKMIL-nyhetene holder dette som kanskje det største musikalske øyeblikket på WoodStokka, og fremførelsen gikk Joe Cocker en høy gang.

Bingobandet Stengt overtok scenen etter dette og avsluttet den offisielle delen av programmet. Det ble et par timer med strålende musikk, og om bandet kaller seg bingoband aldri så mye - nivået har hevet seg godt over bingomusikken, og bandet har trolig aldri vært bedre enn nå.

Stengt leverte varene som alltid, og deres versjon av With a Little Help From My Friends, sammen med kordamer og blås gikk Joe Cocker en høy gang.

Om det offisielle programmet var over, var det fortsatt musikk i luften et par timer inn i natten, deriblant Bildebandet med bare Belte-Ivar, Kaizers Kazoo Orchestra uten kazoo og flere andre konstellasjoner. Noe som skulle ligne på et SAKMIL-stunt ble også fremført, men SAKMIL vedkjenner seg ikke å ha spilt på WoodStokka i det hele tatt.

SAKMIL-nyhetene tar av seg hatten, bøyer seg i støvet og slår til med terningkast 7 i vurderingen. Maken til arrangement skal det godt gjøres å få til, og enda mindre kopiere. Likevel planlegges WoodStokka II om bare ett år. Det kan fort føles som en evighet.

(25.08.2003 kl 06:00)