WoodStokka parkerte alt

STOKKA: Den originale Woodstock-festivalen i 1969 huskes for mye, og regnes som en av de viktigste enkeltbegivenhetene i den moderne musikkhistorien. Etter denne helgen begynner imidlertid en ny tidsregning å gjøre seg gjeldende: før og etter WoodStokka. Helgens WoodStokka-festival på Stokka i Sandnes overgikk nemlig alt av hva både arrangørene og de godt over 200 gjestene hadde våget å drømme om. Med 13 band i det offisielle programmet, og et utall varianter innimellom, ble det nemlig en musikalsk festaften på festivalområdet.

WOODSTOKKA FESTIVAL Stokka, Sandnes Minst 14 band Over 200 deltakere

Det hele begynte på slaget kl 18.00, da Orstad Dixie spilte opp med frisk dixie-musikk. På dette tidspunktet hadde det regntunge været som har preget Jæren den siste uken lettet betraktelig, og en strålende sol varmet festivaldeltakerne som på bestilling. Frisk dixie-musikk ble fulgt av religiøse toner fra Meg & Kenneth Band, før Gillens Slaveorkester slo an tonen med musikalsk fyrverkeri.

Etter dette var det klart for kveldens første store overraskelse. Ingen ringere enn ordfører i Sandnes, Jostein Rovik, var nemlig hentet inn til å foreta den offisielle åpningen av festivalen, noe han gjorde med største selvfølge etter en uforlignelig samejoik fra Børge og en etterfølgende introduksjon fra konferansier Don Andersoni. Siden fulgte Joni Mitchell i Anita Bekkeheiens skikkelse i en varm og vakker fremførelse, før Bob Dylan i KillKenneth-versjon sørget for tilsvarende håse toner litt senere.

Ordfører Jostein Rovik åpner festivalen med å klippe gresset(!). Børge har nettopp lirt av seg en ikke helt klokkeklar joik.

Høydepunktene videre sto nærmest i kø, med Janis Joplin, Bridge Boys, Red Terrasse Balalaika Duo og Sinclair & the Rovers i aksjon i nevnte rekkefølge.

Magisk stemning blant publikum da John Lennon sang om fred i verden

MacIdar Lovesong Collection Band ga etter dette en uforlignelig leksjon i hvordan kjærlighetsballader virkelig skal fremføres fra en scene. Plutselig dukket også selveste John Lennon opp og overtok scenen en stakket stund, med sanger om fred og kjærlighet. Etter dette ble det en radikal endring i lydbildet. Det ble nemlig veldige mengder med lyd i det Jimi Hendrix spilte opp i Erlend Aasland sin skikkelse.

Erlend nøyde seg ikke bare med å kopiere gitarlegendens musikk, men tok skrittet helt ut med å sette fyr på gitaren - akkurat slik Hendrix selv gjorde på Woodstock. Dette øyeblikket går inn i historien som det mest spektakulære som hendte på WoodStokka.

Autentisk gjenskapning av Jimi Hendrix sin gitarbrenning på Woodstokka.

Oppladningen kunne ikke vært bedre til det som fulgte - Joe Cocker sin slager "With a Little Help From My Friends", iscenesatt med Stengt, kordamer og fullt blås. SAKMIL-nyhetene holder dette som kanskje det største musikalske øyeblikket på WoodStokka, og fremførelsen gikk Joe Cocker en høy gang.

Bingobandet Stengt overtok scenen etter dette og avsluttet den offisielle delen av programmet. Det ble et par timer med strålende musikk, og om bandet kaller seg bingoband aldri så mye - nivået har hevet seg godt over bingomusikken, og bandet har trolig aldri vært bedre enn nå.

Stengt leverte varene som alltid, og deres versjon av With a Little Help From My Friends, sammen med kordamer og blås gikk Joe Cocker en høy gang.

Om det offisielle programmet var over, var det fortsatt musikk i luften et par timer inn i natten, deriblant Bildebandet med bare Belte-Ivar, Kaizers Kazoo Orchestra uten kazoo og flere andre konstellasjoner. Noe som skulle ligne på et SAKMIL-stunt ble også fremført, men SAKMIL vedkjenner seg ikke å ha spilt på WoodStokka i det hele tatt.

SAKMIL-nyhetene tar av seg hatten, bøyer seg i støvet og slår til med terningkast 7 i vurderingen. Maken til arrangement skal det godt gjøres å få til, og enda mindre kopiere. Likevel planlegges WoodStokka II om bare ett år. Det kan fort føles som en evighet.

(25.08.2003 kl 06:00)

Bare høydepunkter med stor variasjon

STOKKA: Festivalprogrammet stod ikke tilbake for noe som helst, og var både rikholdig og variert. SAKMIL-nyhetene presenterer her sin vurdering av de ulike aktørene, i den rekkefølgen de spilte.

Orstad Dixie Den stadig mer profilerte dixie-gruppen fra Orstad Storband slo an tonen for kvelden med sprudlende dixie-musikk. Med et vær som bare ble bedre og bedre, var dette en perfekt start på en perfekt kveld.

Meg og Kenneth Band Denne duoen har vært ute en vinternatt før, og har lagt sin elsk på religiøse slagere. Med prestekrager og et drivende arrangement var det ingen tvil om hvor Muhammed kjøpte ølet.

Gillens Slaveorkester

Gillens Slaveorkester Det spesialkomponerte festivalorkesteret med røtter helt tilbake til Sveinsvoll Swingers (SSSS) sin storhetstid, som hadde sin debut sammen med SAKMIL på Gladmat tidligere i sommer. Serverte sprudlende slavemusikk, og en trommesolo på Muppet Show som varte en hel røyk.

Same-Børge Børge joiket seg inn i historien iført samehatt og festivalklær. Kveldens musikkansvarlige viste frem sitt unike talent, og sang slik bare Børge kan.

Joni Mitchell Anita Bekkeheien sang Joni Mitchell nesten bedre enn originalen. Fantastisk fremførelse fra en fantastisk sanger, og med Erlend på akustisk gitar ble det flere stemningsfulle øyeblikk.

Joni Mitchell

Bob Dylan KillKenneth fremførte to Dylan-slagere med en stoisk ro og med en stemme som ledet publikum til å tro at det var Dylan selv som stod på scenen. Han hadde slett ikke glemt kunstene fra 60-tallskonserten i Storstova i vår.

Janis Joplin Mariann fra Sinclair & the Rovers viste til fulle hva hun er god for, og tolket Janis Joplin nær perfekt. Hadde i likhet med sin venninne Joni Mitchell, alias Anita Bekkeheien, publikum i sin hule hånd.

Bridge Boys

Bridge Boys To av Børges studiekamerater og bridgevenner fremførte to slagere fra a-capella-gruppen Bridge Boys, som til vanlig er lokalisert på Østlandet. På WoodStokka ble de imidlertid backet med fullt band, og de leverte sakene slik de skulle.

Red Terrasse Balalaika Duo

Red Terrasse Balalaika Duo Kamerat Oljeski og Belte-Ivar i sin første offisielle fremførelse, med Jonny på trekkspill. Ga festivalpublikum en Kalinka de sent vil glemme, og fikk blant annet fire tsjekkere til nesten å gråte av glede. Et definitivt høydepunkt.

Sinclair & the Rovers Det lokale irsk-inspirerte bandet som aldri svikter. Bandet er samspilt til tusen og befester grepet som et av distriktets beste live-band. Avsluttet med den alltid like forrykende Fiesta, som fikk publikum til å gå av hengslene.

Sinclair & the Rovers

MacIdar Lovesong Collection Band Mac-Idar, eller Belte-Ivar som han egentlig heter, ga alle en leksjon i hvordan kjærlighetssanger virkelig skal spilles. Tolket Ronan Keating, Britney Spears og Elton John på en ubetalelig måte. Ikke et øye var tørt, og ikke et sete heller, forresten.

John Lennon Peace. Peace and Love. Tor Ivar som John Lennon ble mottatt nærmest som en Messias-skikkelse, og sang om fred i verden. Publikum ble med på notene, og stemningen ble ekstra vakker med stjerneskudd i kveldsmørket.

Jimi Hendrix / Santana Brødrene Aasland, med Erlend som gitarlegenden Jimi Hendrix, og med litt ekstra forsterkninger vrengte lydbildet til det ugjenkjennelige. En sterk opplevelse som Jimi Hendrix ville likt om han hadde fått sett det. Kveldens uten tvil største spektakulære høydepunkt da Erlend inspirert av Hendrix avsluttet med å sette fyr på gitaren.

Bingobandet Stengt Definitivt ikke noe bingopreg over dette lenger. Stengt er sjefer på scenen og skuffet heller ikke på WoodStokka. Begynte i utvidet versjon med kordamer og blås, og leverte en fantastisk utgave av Joe Cockers live-slager "With A Little Help From My Friends". Helt konge. Rocket senere publikum med en rekke hits og slagere.

Don Andersoni Kveldens konferansier som gjorde jobben med glans. Det er slett ikke rart at noen vil lage film om denne mannen. Holder seg etter alt å dømme også godt inne med byens ordfører, og er bare sjef. Unnskyld - don.

Don Andersoni var kveldens konferansier.

(25.08.2003 kl 06:00)

SAKMIL-plagiat ble fiasko

STOKKA: Det var mange gode innslag på WoodStokka, men en opptreden huskes nok kanskje best for alt som ikke stemte. Etter at programmet var slutt på hovedscenen, dukket nemlig tre trommeslagere opp i fullt SAKMIL-utstyr, og gjennomførte noe som skulle se ut som et SAKMIL-stunt. Resultatet ble imidlertid begredelig.

De tre, som lignet mistenkelig på Nodi, KillKenneth og Store-Litle, hadde tydelig ikke øvd noe særlig på forhånd, og presisjonen holdt langt fra vanlig SAKMIL-standard. SAKMIL benekter også på det sterkeste å noengang ha spilt på WoodStokka, for trommestuntgruppen har slett ikke for vane å spille med bare tre trommiser. Heller ikke dårlig samspill og elendig presisjon er stikkord som normalt passer på SAKMIL.

Det er likevel en gåte hvordan de tre kunne få tak i originale SAKMIL-effekter. SAKMIL forklarer dette med at utstyret lå lagret i Bronnhuset på Stokka, og skulle brukes til et annet stunt. Hvordan de tre kunne kle seg ut som Nodi, KillKenneth og Store-Litle finnes det imidlertid ingen god forklaring på.

- Siden det bare var tre trommeslagere, og SAKMIL ikke en gang var nevnt i det offisielle programmet, så kan det umulig ha vært SAKMIL som spilte heller, sier en anonym talsmann for trommestuntgruppen til SAKMIL-nyhetene. - Det elendige samspillet og den dårlige presisjonen viste jo også tydelig at dette bare var amatører som prøvde å etterligne sine SAKMIL-helter, avslutter talsmannen med en overbevisende mine.

(25.08.2003 kl 06:00)

Gucci-feberen sprer seg

Signe med sitt nye Gucci-belte gitt av sin mann Gillen.

Nå har Gillen også kjøpt Gucci-belte til sin kone Signe. Faktisk var hun også alene om å bære et slikt belte på helgens WoodStokka-festival, for Gillen selv gikk bare rundt med et høyst ordinært belte.

I følge Signe står den eksklusive G'en på beltespennen for Gillen, og det skal være derfor disse beltene har slått så godt an på slavefarmen. Det spekuleres nå i om ikke også Belte-Ivar snart skal kjøpe inn et Gucci-belte.

(25.08.2003 kl 06:00)

Rykter & Rauaraddel