En ny æra for Påskebrødet

KÅSEN: SAKMIL-nyhetene har nå fulgt historien om et brød fra Sandnes i hele 9 år. Da historien begynte, var brødet allerede ett år gammelt, og det hadde blitt gjenglemt i en kjellerbod på etter å ha blitt kjøpt inn til påsken 2002. Da var det rykende ferskt, men siden det ble liggende ble det raskt hardt, tørt og uspiselig. Brødet ble dermed, under ledelse av R&B Management, gjenstand for et svært unikt forskningsprosjekt. Spørsmålet man søkte svar på var helt enkelt: - Hvor lang tid tar det før et brød blir til jord?

Siden har brødet blitt undersøkt hver eneste påske, og blitt lagret på ulike steder under ulike forhold. Nedbrytningen har tatt overraskende lang tid, noe som kanskje skyldes lagringen i en tett ammunisjonskasse fra Forsvaret. Hensikten med å ha brødet i kassen har vært å skåne omgivelsene for lukt og helseplager, men vel så viktig har det vært å holde brødet borte fra potensielle brødspisere som kunne forkludre forsøket.

Resultatet har gjennom årenes løp blitt et nærmest mumifisert brød, som har sunket sammen til en temmelig seig og sortfarget masse. Jord har det definitivt ikke minnet om, selv om fargen til forveksling kan være lik.

Påskebrødet har siden i fjor påske blitt oppbevart på to ulike måter. Til venstre ser vi det spesiallagde nettingburet som har stått utendørs med litt av brødbitene, mens den velkjente ammunisjonskassen til høyre har huset resten. Konsistensen er klart mer jordlignende på det som har ligget ute, men nå begynner også "kassebrødet" å vise lovende takter.

SAKMIL-nyhetene, som etterhvert har tatt over hovedansvaret for prosjektet, gjorde imidlertid noen grep i fjor påske. Da ble noen biter av brødet lagt i et spesiallaget bur og satt ut i naturen. Her har det blitt utsatt for alt som har vært av vær og vind det siste året, og dette har definitivt gitt resultater. I forhold til bitene som ble lagt tilbake i ammunisjonskassen har massen endret seg mye i retning av jord. Massene er løsere og har ingen lukt, i motsetning til bitene som har vært lagret tett.

Likevel har det skjedd ting også med bitene fra ammunisjonskassen. Først av alt har de fått en pelslignende struktur utenpå seg, og selv om bitene fortsatt er seige og harde, minner det mer om jord enn før.

Bitene av påskebrødet legges i potte og stampes godt med hagespaden. Dette begynner virkelig å ligne på matjord.

Drastiske tiltak har derfor nå blitt iverksatt, og forsøket videre vil gå ut på å verifisere at brødet nå har blitt til jord. Samtlige brødbiter er nå samlet i en blå plastpotte, og knust ved hjelp av en liten hagespade. Oppi denne massen har det så blitt sådd korn av varierende type, og det hele har blitt toppet med et helt tynt lag matjord.

Som kontrollforsøk har tilsvarende mengde korn blitt sådd i en rødbrun potte, inneholdende vanlig mat- eller blomsterjord. Begge pottene ble så vannet, og plassert i lune omgivelser med rikelig tilgang på lys. Når det blir varmere i været kan det vurderes å sette hele stasen utendørs. SAKMIL-nyhetene vil så følge spireprosessen i de to pottene regelmessig utover våren og sommeren.

Restene av Påskebrødet ligger nå i den blå potten til venstre. I den andre potten ligger det næringrik blomsterjord. I begge pottene er det nå sådd omtrent like mengder variert kornblanding, og SAKMIL-nyhetene følger spireprosessen utover våren og sommeren. En god vanning må selvsagt til.

Dermed er årets konklusjon oppsiktsvekkende, men dog noe uklar ennå: Det tar omtrent 10 år å omdanne et brød til jord. Om kornet spirer kan konklusjonen bli endelig, i og med at ringen da er sluttet og man i teorien kunne laget mel til et nytt brød av det nye kornet.

(09.04.2012 kl 06:00)